Ludwig Erhards første regjering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ludwig Erhards første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 16. oktober 1963 til 26. oktober 1965. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Ludwig Erhard (CDU).
- Ludwig Erhard (CDU eller partiløs[1]) – kansler
- Erich Mende (FDP) – visekansler og minister for indretyske forhold
- Gerhard Schröder (CDU) – utenriksminister
- Kai-Uwe von Hassel (CDU) – forsvarsminister
- Hermann Höcherl (CSU) – innenriksminister
- Rolf Dahlgrün (FDP) – finansminister
- Ewald Bucher (FDP) – justisminister
- Kurt Schmücker (CDU) – økonomiminister
- Theodor Blank (CDU) – arbeids- og sosialminister
- Werner Schwarz (CDU) – fødevare-, landbruks- og skogsminister
- Hans-Christoph Seebohm (CDU) – transportminister
- Paul Lücke (CDU) – bygningsminister
- Bruno Heck (CDU) – familieminister
- Elisabeth Schwarzhaupt (CDU) – helseminister
- Hans Lenz (FDP) – forskningsminister
- Walter Scheel (FDP) – bistandsminister
- Heinrich Krone (CDU) – minister uten portefølje
- Richard Stücklen (CSU) – post- og kommunikasjonsminister
- Hans Krüger (CDU) – minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre
- Alois Niederalt (CSU) – minister for forbindelser med Forbundsrådet og delstatene
- Werner Dollinger (CSU) – skatteminister
Endringer