From Wikipedia, the free encyclopedia
Longinus er etter middelalderske kristne tradisjoner navnet på den romerske soldat som gjennomboret Jesus i siden med sin lanse da han hang på korset (Johannesevangeliet 19,34).
Én versjon av legenden om Longinus identifiserer denne soldat med den centurion som var der og vitnet: «Sannelig, han var Guds Sønn!» - (Matteusevangeliet 27,54); «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» - (Markusevangeliet 15,39).
En annen tankemåte skiller mellom centurionen som sier dette og den soldaten som stakk sitt spyd i Jesu side.
Soldaten nevnes ikke ved navn i evangeliene. Navnet Longinus kommer fra det pseudoepigrafiske Nikodemusevangeliets tilføyelse Acta Pilati. Hagiografen Sabine Baring-Gould observerte at navnet Longinus for soldaten ikke var kjent blant grekerne - patriarken Germanus skrev i år 715: «Det ble innført blant vesterlendngene gjennom det apokryfe Nikodemusevangeliet. Det finnes ingen tilforlatelig kilde for denne helgens hellige gjerninger og martyrium».[1] Navnet er formodelig en latinisert form av det greske λόγχη (lóngche), «lanse».[2]
Lansen som benyttes er kjent som Den hellige lanse. Det ble funnet i Jerusalem på 500-tallet. Som «Longinus' lanse» figurerer spydet i legenden om den hellige gral. I middelalderske fortellinger, som for eksempel i Legenda aurea,[3] helbredet Jesu blod Longinus' blindhet.
En form av navnet Longinus dukker opp i en miniatyr i Rabbulasevangeliene, konservert i Biblioteca Medicea Laurenziana i Firenze som ble dekorert av en Rabulas i år 586. I miniatyren er navnet LOGINOS (ΛΟΓΙΝΟC) skrevet i greske bokstaver over hodet på soldaten som stikker lansen inn i Kristi side. Dette er en av de tidligste nedtegnelsene av navnet, dersom inskripsjonen ikke er et senere tillegg.[4]
Longinus' kropp ble gjenfunnet og gikk atter tapt to ganger, og ble hevdet gjenfunnet enda en gang i Mantova i 1304 sammen med Den hellige lanse farget av Kristi blod, hvorved Longinus' rolle ble forlenget til at han skulle ha hjulpet til med å vaske Kristi kropp da den ble tatt ned fra korset. Levningene gav opphav til en ny kult i Bologna mot slutten av 1200-tallet, ansport av gralslegenden, den lokale tradisjon om eukaristiske mirakler samt kapellet dedisert til Longinus og det hellige blod i benediktinerklostret Basilica di Sant'Andrea.
Relikviene ble delt opp og sendt til Praha og andre steder. Kroppen ble ført til Sankt Augustinkirken i det som nå er Vatikanstaten i Roma. På Sardinia ble det også hevdet at Longinus' kropp var blitt gjenfunnet. Greske kilder antyder at han led martyrdøden i Gabala i Kappadokia.
Longinus venereres i allmennhet som martyr innen flere østlige kirker. I den romersk-karolske kirke har man tradisjonelt også tenkt på ham som martyr i tradisjonell forstand, men i den ferskeste romerske martyrologi nevnes han, uten noe antydning om martyrium, i følgende ordelag: "Sankt Longinus æres som den soldat som med sin lanse åpnet vår korsfestede Herres side."[5] I den armenske apostoliske kirke feires hans helgendag den 22. oktober.
Novellen The Spear av Louis de Wohl (1955) identifiserer Longinus som Gaius Cassius Longinus. Der er en historisk figur som het dette, en av konspiratorene for drapet på Julius Cæsar (død 15. mars 44 f.Kr.). En annen Longinus blir kreditert med forfatterskapet for Om den sublime stilen. Romerske navn hadde liten variasjon, særlig blant medlemmer av samme familie.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
