Logaritmers historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Logaritmers historie startet i 1614 da John Napier publiserte verket Mirifici Logarithmorum Canonis Descriptio hvor ordet logaritme ble brukt for første gang. Verket ga en metode til forenkling av beregninger hvor stor nøyaktighet var påkrevet. Dette gjaldt spesielt innen astronomi og navigasjon. Fremgangsmåten hadde noen likhetspunkter med prostaferese hvor multiplikasjon og divisjon kunne erstattes av addisjon og subtraksjon ved bruk av trigonometriske tabeller. Hans verk inneholdt logaritmer med syv siffers nøyaktighet for sinus til alle vinkler mellom 0° og 90° for hvert bueminutt samt noen eksempler på deres bruk.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e3/John_Napier.jpg/280px-John_Napier.jpg)
En beskrivelse av hvordan han hadde konstruert sine logaritmer ble først gitt i verket Mirifici Logarithmorum Canonis Constructio som ble publisert av hans sønn samme år som han døde i 1617. Der kom det frem at han hadde brukt tyve år på dette arbeidet.
Napiers logaritmer var basert på en direkte sammenheng mellom tall i en geometrisk rekke og tilsvarende tall i en aritmetisk rekke som i den moderne definisjonen. Tallene i den aritmetiske rekken var gitt ved forhold mellom forskjellige tall i den geometrisk rekken og ble kalt for logaritmer eller «tall for forhold» ut fra de greske ordene logos (ord, relasjon eller forhold) og arithmos (tall).