Livere eller livlendere er en etnisk gruppe som har levd langs Rigabukta i Latvia. Livernes tradisjonelle språk er livisk, et østersjøfinsk språk, men dette er nærmest utdødd.[1][2][3]
Liverne har gitt navn til Livland, men i siste halvdel av 1800-tallet hadde så godt som alle livlandsliverne blitt assimilert inn i latviernes baltiske språk og kultur.[1][2]
Livisk kultur overlevde lengst blant 2–3 000 innbyggere i tolv nokså avsides fiskerlandsbyer i Kurland.[1] Kurlandsliverne hadde nokså nær kontakt med esterne på Saaremaa.[4]
Navnet līvõd kommer fra livisk līvõ (estisk liiv), «sand», som antas å ha en sammenheng med kystlandskapet. Det brukes første gang utvetydig om denne folkegruppen i Nestorkrøniken. Det ble ikke vanlig for livere å kalle seg selv ved dette navnet før i 1920-årene, da de ble anerkjent som en minoritetsgruppe i det selvstendige Latvia. Liverne hadde pleid å kalle seg kalāmi’ed («fiskere») eller rāndalist («kystfolk») og språket for rāndakēļ («kystspråk»).[1][4]
Da Latvia ble okkupert av Sovjetunionen, ble kurlandsliverne utsatt for assimileringspolitikk og tvangsforflytting. En del ble også deportert til andre deler av Sovjetunionen. Det tradisjonelle bosetningsområdet ved kysten var til dels avstengt militær sone. Etter at Latvia gjenvant sin selvstendighet i 1991, finnes det noen få hundre livere i landet.[1][2]
Liverne ble kristnet under østersjøkorstogene på 1100- og 1200-tallet. Liverne har, som esterne og latvierne, vært lutheranere.[1][2]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.