![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Tratado_de_Lisboa_13_12_2007_%252808%2529.jpg/640px-Tratado_de_Lisboa_13_12_2007_%252808%2529.jpg&w=640&q=50)
Lisboa-traktaten
EU-traktat vedtatt 2007 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Lisboa-traktaten, også kalt Reformtraktaten (norsk: Traktaten om endring av Traktaten om den europeiske union og Traktaten om Det europeiske fellesskap), ble undertegnet 13. desember 2007 i Lisboa, og trådte i kraft 1. desember 2009.
![]() | |
Lisboa-traktaten | |
Lisboa-traktaten, som endrer traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap | |
Utformet av Undertegnet i Depositarie |
medlemslandene Lisboa, Portugal Italias regjering |
Offentliggjort i Celexnummer |
EUT C 306 200712007L |
Juridisk bindende Undertegnet Ikrafttredelse |
ja 13. desember 2007 1. desember 2009 |
Merknader Parlamentet |
EUT C 184E 2009 |
Annen lovgivning Endrer Utgjør en del av |
EU-traktaten (1992) Roma-traktaten (1957) Euratom-traktaten (1957) primærretten |
Status: Gjeldende europarett |
Lisboa-traktaten opphevet systemet med de tre søyler (Det europeiske fellesskap og samarbeidsområdene for henholdsvis utenrikspolitikk og politi- og strafferettslig samarbeid) og erstattet det med et enhetlig rettssystem under navnet Den europeiske union. Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter ble juridisk bindende.[1]
Europaparlamentets myndighetsområde ble utvidet, blant annet ved at Den alminnelige lovgivningsprosedyren ble den ordinære prosedyren i EUs lovgivning. De nasjonale parlamentene fikk større innflytelse.[2][3]
Rådet kan etter Lisboa-traktaten fatte de fleste av sine avgjørelser med kvalifisert flertall, noe som betyr at medlemslandene bare unntaksvis har vetorett. Kravene til kvalifisert flertall ble endret, slik at det nå er tilstrekkelig at 14 av 27 medlemsland stemmer for, men bare dersom de samtidig representerer minst 65 prosent av EUs befolkning.[4]
«Det europeiske borgerinitiativet» ble innført, Det europeiske råd fikk en fast president, EU fikk en utenriksminister og det ble etablert en ny diplomatisk tjeneste for EU, kalt Den europeiske utenrikstjeneste.[2][5]
Lisboa-traktaten er et endringsdokument. Den inneholdt endringer av Maastricht-traktaten (EU-traktaten) og Roma-traktaten (EF-traktaten). Maastricht-traktaten ble etter dette kalt Traktaten om Den europeiske union, og EF-traktaten Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).
TEUV tilsvarte omtrent den foreslåtte Traktaten om en forfatning for Europa som ble forkastet ved folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005. Alle henvisninger til ordet forfatning ble imidlertid strøket.[1][6]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/07/Organs_of_the_European_Union-no.svg/640px-Organs_of_the_European_Union-no.svg.png)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/Tratado_de_Lisboa_13_12_2007_%2808%29.jpg/640px-Tratado_de_Lisboa_13_12_2007_%2808%29.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/36/Angela_Merkel_und_Jos%C3%A9_Barroso_vor_dem_Brandenburger_Tor.jpg)