![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/97/Vicia_ervilia_Sturm7.jpg/640px-Vicia_ervilia_Sturm7.jpg&w=640&q=50)
Linsevikke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Linsevikke (Vicia ervilia) hører til erteblomstfamilien og blir nyttet som matplante.
Linsevikke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Vicia ervilia (L.) Willd. | |||
Populærnavn | |||
linsevikke, perlebelg | |||
Hører til | |||
vikkeslekta, erteblomstfamilien, Fabales | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Middelhavsområdet, Midtøsten |
Ville stammer av linsevikke er begrenset til områder som omfatter Anatolia og nordlige Irak med en utvidelse sørover langs fjellene i Libanon. Spor av de tidligste domestiserte tilfeller har blitt avdekket fra flere arkeologiske funnsteder i Tyrkia som er tidfestet med ubekreftet karbondatering til 7. og 6. årtusen f.Kr.[1]
Den var en av de åtte grunnplantene i den neolittiske revolusjonen, og har vært viktig for sivilisasjonene rundt Middelhavet. Frukten egner seg spesielt godt som fôr for sau og storfe.[2]
Blomstene er hvite med svake lilla nervetråd-tegninger. Frøene i belgfrukten kan minne om røde linser, og for å spise perlebelgfrøene må disse kokes i flere omganger for å fjerne en ellers bitter smak.
På engelsk kalles den for bitter vetch, arabisk kersannah, spansk yero, gresk rovi, og tyrkisk burcak.[3] Næringsverdien fra linsevikke har garantert fortsatt kultivering i Marokko, Spania og Tyrkia. Planten er enkel å kultivere og høste, og kan bli dyrket på svært grunn, alkalisk jord. Det er restriksjoner i innførsel av linsevikke til Norge.