Len
forvaltningsenhet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Len[lower-alpha 1] er en råderett som gis over land og inntekter av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser. De måtte historisk stille soldater og betale skatt av inntektene. Dette ble først brukt av frankerne rundt 700 e.Kr. da kongene forsøkte å forbedre administrasjonen av riket. Land ble på denne måten delt ut til menn kongen stolte på. Det var store variasjoner med tid og sted i hvor autonome len var; de kunne i noen tilfeller i praksis være suverene stater under ren nominell overhøyhet av en annen hersker, mens de i andre tilfeller kunne være regionale forvaltningsområder i en relativt sentralisert stat. I Danmark og Norge ble betegnelsen len brukt om den øverste kategorien forvaltningsområder frem til den ble avløst av betegnelsen amt i 1662.