From Wikipedia, the free encyclopedia
Leitrim (irsk: Liatroma)[1] er et grevskap (county) i provinsen Connacht i Irland, og fra 2015 en del av Northern and Western Region.[2] Grevskapet hadde 35 087 innbyggere ved folketellingen i 2022.[3] Administrasjonsbyen er Carrick-on-Shannon. Grevskapet har navn etter landsbyen Leitrim og er basert på det historiske irsk-gæliske territoriet Vest Breffny (Bréifne), som tilsvarer den nordlige delen av fylket,[4][5] og Muintir Eolais eller Conmaicne Réin, tilsvarende den sørlige delen.
| Leitrim | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Contae Liatroma (ga) | |||||
 Veien mot Kilnamaddyroe | |||||
| |||||
| Land |  Irland | ||||
| Provins | Connacht | ||||
| Adm. senter | Carrick-on-Shannon | ||||
| Areal | 1 590 km² | ||||
| Befolkning | 35 087 (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 20 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
 Leitrim 54°07′00″N 8°00′00″V | |||||
Leitrim har en en beskjeden kystlinje på kun 4,7 km, skjønt populær blant turgåere, og er også Irlands minst folkerike grevskap. Leitrim fikk først sitt første sett med trafikklys i 2003. Grevskapet hevder å ha den mytiske kilden til elven Shannon, og Leitrims mest kjente litterære frambringelse er poeten og dramatikeren William Butler Yeats 1865–1939).[6]
Leitrim er det 26. største av de 32 grevskapene i henhold til areal og de minst i henhold til størrelsen på befolkningen (21. i størrelsen av de 26 grevskapene i republikken Irland).[7] Det er det minste av Connachts fem grevskap i både størrelse og i befolkning. Leitrim grenser til grevskapene Donegal i nord, Fermanagh i nordøst, Cavan i øst, Longford i sør, Roscommon i sørvest og Sligo i vest. Fermanagh er i Nord-Irland mens de andre nabogrevskapene er innenfor republikken Irland.
Leitrim har et kupert og fjellrikt landskap i nordvest og er relativt flatt i sørøst, adskilt fra hverandre av innsjøen Lough Allen midt i grevskapet. Leitrim har den korteste kystlinjen av alle irsk grevskaper som berører havet. Ved Tullaghan er kystlinjen bare 4,7 kilometer lang.[8] Shannon er knyttet til elven Erne via Shannon–Erne-kanalen. En del av innsjøene i grevskapet er:
I tidlig middelalder dannet Leitrim den vestlige halvdelen av kongeriket Bréifne. Denne regionen var lenge påvirket av klanen O'Rourke med maktsenter i Dromahair. Klanens heraldiske løve utgjør grevskapets offisielle våpenskjold fram til i dag.[10] Nære bånd eksisterte opprinnelig med O'Reilly-klanen i den østlige halvdelen av kongeriket, men det oppsto en splittelse på 1200-tallet og det lille kongeriket ble delt inn i East Breifne, nå grevskapet Cavan, og West Breifne, nå grevskapet Leitrim. Normannerne fra England invaderte Sør-Leitrim på 1200-tallet, men ble grundig beseiret i slaget ved Áth an Chip (Áth an Chip = Connacht) i 1270. «Athanchip», den gang et vadested merket av en trestubbe, er i dag stedet som kalles «Battle Bridge» («broslaget»). Slagstedet ved landsbyen Leitrim.[11][12]
I 1620 ble store andeler av eiendommene i grevskapet konfiskert fra de irske eierne og overført til representanter av kong Jakob I av England, blant annet den skotske yrkesmilitære Frederick Hamilton (en tidligere leiesoldat for Sverige).[13] Deres opprinnelige mål var å gi området til engelske nybyggere på bekostning av de innfødte irlenderne.[14] Dette viste seg imidlertid ikke å lykkes. Lord Deputy av Irland under dronning Elizabeth I av England, John Perrot, hadde allerede beordret lovlig etablering av «Leitrim County» et halvt århundre før, i 1565. Perrott avgrenset også de nåværende grensene til grevskapet rundt 1583.[15]
I forhistorisk tid var Irland dekket av skog,[16][17]og det hevdes tradisjonelt at det var fem store skoger i Leitrim, med en undersøkelse fra 1800-tallet som hevdet at: «for hundre år siden var nesten hele landet en uavbrutt og hel skog, slik at man fra Drumshanbo til Drumkeeran, en avstand på ni eller ti miles, kunne reise hele veien fra tre til tre...».[18] Mange av disse store skogene ble fjernet ved produksjonen av trekull til jernverk rundt fjellet Sliabh an Iarainn.[16] Arbeidet med grevskapets rike forekomster av jernmalm begynte på 1400-tallet og fortsatte fram til midten av 1700-tallet. Kullgruvedrift ble framtredende på 1800-tallet[19] øst for Lough Allen ved Sliabh an Iarainn og også vest for landsbyen Arigna[20] på grensen av byen Roscommon. Den siste kullgruven stengte i juli 1990 og det er nå et besøkssenter.[21] Sandstein ble også brutt i regionen ved landsbyen Glenfarne ved grensen til dagens Nord-Irland.
Geografen Daniel Augustus Beaufort anslo i 1791 at befolkningen med boliger i grevskapet omfattet 10 026 boliger med «over 50 000 innbyggere», det primære jordbruket var storfeproduksjon og veksten av lin som opprettholdt linindustrien.[22] Leitrim ble først rammet av lavkonjunkturen forårsaket av mekaniseringen av linveving på 1830-tallet, og dens 155 000 innbyggere (i henhold til folketellingen i 1841) ble herjet under den store hungersnøden på midten av 1840-tallet og befolkningen sank til 112 000 innen 1851. Befolkningen fortsatte deretter å synke grunnet utvandring, slik som det også skjedde andre steder i Irland.[23][24] Etter mange år har sårene etter en så rask befolkningsnedgang endelig begynt å gro. Landbruket ble bedre i løpet av 1900-tallet. Leitrim har nå den raskest voksende befolkningen i Connacht.
Fenaghboken er det mest kjente manuskriptet fra middelalder som har opprinnelse i Leitrim. På 1800-tallet bodde den kulturnasjonalistiske poeten John McDonald (fra Dromod i Leitrim) i grevskapet, og William Butler Yeats tilbrakte begynnelsen av 1900-tallet fascinert av Lough Allen og mye av Leitrim. Glencarfossen, 11 kilometer fra byen Manorhamilton, inspirerte Yeats og er nevnt i diktet hans «The Stolen Child»:
«Where» the wandering water gushes
From the hills above Glen-Car,
In pools among the rushes
That scarce could bathe a star...»
─ Yeats[25]
.jpg)
Fra folketellingen i 2016:[26]
Som tillegg til de lokale og regionale veinettene er riksveiene N15 (Sligo-Leitrim-Donegal), N16 (Sligo-Leitrim-Enniskillen) og N4 (Sligo-Leitrim-Dublin).
Jernbanestasjoner i Leitrim på Dublin til Sligo-linjen omfatter Dromod og Carrick-on-Shannon.
Jernbanen Cavan og Leitrim Railway åpnet 17. oktober 1887. Den besto av to forgreninger, som møttes ved Ballinamore som koblet Dromod og Arigna med Belturbet. Jernbanen fraktet varer, passasjerer og kull fra rundt innsjøen Lough Allen. Til tross for protester stengte linjen til slutt 31. mars 1959. Det ble opprettet et kulturmuseum for en smalsporet jernbane og transport med senter i Dromod med en virksom og betjent linje siden 1990-tallet.[27]
Jernbanestasjoner i Leitrim for det tidligere selskapet Sligo, Leitrim og Northern Counties Railway (som gikk mellom Sligo og Enniskillen) omfatter Dromahair, Manorhamilton og Glenfarne.
Shannon og Shannon–Erne-kanalen gir tilgang til store deler av Leitrim med båt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
