LTE
From Wikipedia, the free encyclopedia
LTE (Long-Term Evolution, markedsført som 4G LTE eller bare 4G) er en standard for høyhastighets-telekommunikasjon utviklet av 3GPP og endelig godkjent i desember 2008[1]. Den er basert på GSM/EDGE og UMTS/HSPA tekonologiene, men LTEs underliggende Evolved Packet System (EPS) bruker kun pakkesvitsjing og er IP-basert. Bruk av annen modulasjon, større frekvensspektrum og digital signalbehandling gir LTE teoretisk båndbredde på 75 Mbps, med nedlasting ved bruk av multipleksing opp mot 300Mbps.
LTE innfrir ikke kravene til den Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) og dens krav til 4G i IMT Advanced spesifikasjonen. Press fra markedet, samt den markante økningen av hastighet fra 3G gjorde at ITU i desember 2010 vedtok å tillate LTE markedsført som 4G.[2]
LTE-Advanced møter kravene i IMT Advanced, og blir av ITU kalt «ekte 4G», mens det i Norge markedsføres som 4G+.[3][4][5]