Kyrill av Alexandria
egyptisk prest / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kyrillos av Alexandria (gresk: Κύριλλος Ἀλεξανδρείας; koptisk: Ⲡⲁⲡⲁ Ⲕⲩⲣⲓⲗⲗⲟⲩ ⲁ̅ also ⲡⲓ̀ⲁⲅⲓⲟⲥ Ⲕⲓⲣⲓⲗⲗⲟⲥ; født ca. 376, død 444) var patriarken av Alexandria fra 412 til 444. Han fikk sin posisjon da byen var på høyden av sin innflytelse og makt innenfor Romerriket. Kyrillos skrev omfattende og var en lederskikkelse innfor kristologiske kontroverser på slutten av 300- og begynnelsen av 400-tallet. Han var en sentral figur i konsilet i Efesos i 431 som førte til avsettelsen av Nestorius som patriark av Konstantinopel.
Kyrill av Alexandria | |||
---|---|---|---|
Født | 376[1] El Mahalla El Kubra | ||
Død | 27. juni 444 Alexandria | ||
Beskjeftigelse | Paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika, geistlig | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Kyrillos er regnet blant kirkefedrene og kirkelærerne, og hans omdømme innenfor den kristne verden førte til hans titler som «troens søyle» og «kirkefedrenes segl»,[2] men han var hard, stridig og uforsonlig, og keiser Theodosius II fordømte ham for å oppføre seg som en «stolt farao»,[3][4] og de nestorianske biskopene ved Efesos erklærte ham som en kjetter og betegnet ham som et «uhyre, født og utdannet for kirkens ødeleggelse.»[5]
Kyrillos er velkjent for sin strid med Nestorius og for dennes tilhenger, patriark Johannes fra Antiokia, som Kyrillos fikk ekskludert fra konsilet i Efesos for at han hadde kommet for sent. Han er også kjent for sitt ansvar i forvisningen av novatianere (tilhengere av Novatianus) og jøder fra Alexandria, og ikke minst for å ha hisset opp og således utløst spenningene som førte til mordet på den nyplatonistiske og hellenistiske filosofen Hypatia av en kristen mobb. Historikere er uenige i hvilken grad bidra til drapet,[3] og særlig fra kristen side har det vært avvist og bedømt som anti-kirkelig.[6]
Kyrillos’ minnedag er nå 27. juni, som også er hans fest i den bysantinske og koptiske liturgien,[2] men den romersk-katolske kirke feirer ikke Kyrillos som en helgen og la til hans fest først i 1882 til datoen 9. februar. Denne datoen er benyttet de ortodokse kirker som følger vestlig riter. I 1969 ved revideringen av den katolske kalender ble hans festdag flyttet til 27. juni som er forstått som hans dødsdag, slik som det feires av den koptisk-ortodokse kirke i Alexandria. Den østlige ortodokse kirke og de bysantinske orientalske katolske kirker feierer hans festdag den 9. juni, og også, sammen med Athanasius av Alexandria, den 18. januar.[2]