Kuru
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kuru er en sykdom som påvirker hjernen, en overførbar spongiform encefalopati (TSE) eller langsom ukonvensjonell virussykdom. På det lokale språket fore betyr kuru «å skjelve av kulde eller feber». Spredning av sykdommen skyldtes kannibalisme, og viste seg som en cerebellær ataksi med 100% dødelighet. Symptomene var ukontrollert skjelving, rykkende bevegelser og svelgvansker. Ved obduksjoner fremkom amyloid plakk.[1]
Kuru ble først beskrevet av Daniel Carleton Gajdusek i 1950-årene. For sitt arbeid med kuru delte han i 1976 Nobelprisen i medisin[2] med Baruch S. Blumberg.
Kuru angrep bare stammer i det østlige høylandet på Papua New Guinea. Epidemien avtok i årene 1957-2005, fra flere enn 200 dødsfall årlig til ett eller ingen.[3] Etter 1977 har rundt 2 500 omkommet av kuru, men ingen etter 2005.[4]
Hver eneste kjente pasient med kuru etter 1957 er registrert, noe som gjør kuru til den beste dokumenterte sykdom noen gang. Hele 145 av de 175 landsbyene i området opplevde tilfeller, og i noen landsbyer døde ti % av de voksne kvinnene av kuru i løpet av ett år.[5]
I likhet med skrapesyke og Creutzfeldt-Jakobs sykdom forårsaker kuru svampaktige skader på hjernen. Stanley B. Prusiner tok opp spørsmålet om hva slags smitte som forårsaker disse sykdommene. Det kunne ikke være noe levende, for kuru-infisert vev var fortsatt smittsomt, selv etter å ha vært dyppet i kjemikalier, stekt i ovn og UV-stråling, og utsatt for radioaktiv stråling. Ingen former for liv kan overleve noe sånt, så Prusiner kom frem til at smitten måtte være en slags proteiner som han kalte «prioner».[6] Han fikk i 1997 Nobelprisen i medisin for sitt arbeid med dette.[7]