Kursk oblast

Kursk oblast (russisk: Ку́рская о́бласть, Kurskaja oblast) er et føderasjonssubjekt i Russland (en oblast). Det administrative senteret er byen Kursk.

Kursk oblast
Kurskaja oblast / Курская область (ru)
Flagg Våpen
Land		Russland
Føderal krets		Den sentrale FK
Økonomisk region		Svartjordsregionen
Status		Oblast
Grunnlagt		13. juni 1934
Adm. senter		Kursk
Tidssone		UTC+03.00
Areal  – Totalt		rangert som nr. 65 29 800 km²
Befolkning  – Totalt		rangert som nr. 43 1 127 081 (2010[1])
Bef.tetthet		36,79 innb./km²
Grunnlagt		13. juni 1934
Nettside		Nettside
Politikk
Guvernør		Alexey Smirnov
Beliggenhet
Kursk oblast i Russland
Kursk oblast 51°45′00″N 36°01′00″Ø
Kursk oblast på Commons

Geografi

Oblasten opptar de sørlige hellingene av det sentralrussiske høyland, og mesteparten ligger på fra 177 til 225 meters høyde. Landskapet er bakkete og gjennomskåret av raviner. Den sentrale delen av Kursk oblast ligger høyere enn Sejm-dalen i vest. Det høyeste punktet ligger i Timsko-Sjtsjigrinskijhøydene, med 288 moh. De slake hellingene og milde vintrene gjør området velegnet for jordbruk, og storparten av de tidligere skogene er ryddet.

Tsjernozem-jordsmonn dekker rundt 70% av oblastens territorium, mens podsol-jord dekker 26%.

Grenser

• • Interne: Brjansk oblast (NV) (grenselengde: 120 km), Orjol oblast (N, 325 km), Lipetsk oblast (NØ, 65 km), Voronezj oblast (Ø, 145 km), Belgorod oblast (S, 335 km)
  • Internasjonale: Sumy oblast i Ukraina (V, 245 km)

Tidssone

Moskva-tidssonen (U_TC+3)

Kursk oblast ligger på Moskvatid (MSK/MSD). UTC-offset er +0300 (MSK)/+0400 (MSD).

Elver

Kursk oblast drenerer til nedslagsfeltene til to større elvesystemer— Dnepr og Don (med henholdsvis 78% og 22% av arealet). Større elver er Sejm og Psjol.

Innsjøer

Kursk oblast har ingen naturlige innsjøer, men det finnes 145 kunstige sjøer og rundt 550 mindre dammer og tjern.

Naturressurser

Kursk eblast er en av Russlands største produsenter av jernmalm. Området rundt Kursk magnetiske anomali har en av verdens største forekomster av jernmalm. Dessuten forekommer også andre metaller i kommersielt drivbare mengder på flere steder.

Klima

Kursk oblasts beliggenhet midt i den europeiske delen av Russland gir regionen et moderat kontinentalt klima, med varme sommere og relativt milde vintere. I juli er gjennomsnittlig maksimumstemperatur 19,3 °C, og i januar -8,6°>C. Gjennomsnittlig antall frostfrie dager varierer fra 150 i nord til 160 i sør. Vekstsesongen varierer fra 180 dager i nord til 195 dager i sørvest. Gjennomsnittlig årsnedbør for hele oblasten er 584 mm, men den varierer fra 634 mm i nordvest, til rundt 500 mm eller mindre i det sørøstre hjørnet. Den største mengden regn kommer i juni og juli. Snødybden i Kursk oblast varierer sterkt, fra 300–400 mm i nord, til 150–250 mm i sør. Årlig solskinn er 1,775 timer.

Flora og fauna

Kursk oblast er en del av de østeuropeiske skog-steppene. En fjerdedel av Kursk oblast var en gang dekt av tett skog. Hardtre-tømmer inkluderte eik, ask og alm. Nå dekke skoger bare 10% av oblasten. Mange dyrearter er naturlig hjemmehørende i området. Gjedde, laue og abbor er rikt forekommende i lokale elver. Oter og grevling, samt villsvin, hjort og rådyr finnes fortsatt i betydelig antall i deler av området.

Demografi

Kursk oblast er en av de mest etnisk homogene regioner i Russland. Befolkningen består av 96% russere. Ukrainere, som er den største minoritetsgruppen, utgjør mindre enn 2% av befolkningen. Den årlige vekstraten til oblastens befolkning er negativ, dødsraten er høyere enn fødselsrate og immigrasjon.

• Befolkning: 1 235 091 (folketelling 2002)
  • By: 756 480 (61,2%)
  • Land: 478 611 (38,8%)
  • Menn: 564 321 (45,7%)
  • Kvinner: 670 770 (54,3%)
• Kvinner pr 1000 menn: 1 189
• Median alder: 40,1
  • By: 37,9
  • Land: 43,5
  • Menn: 37,2
  • Kvinner: 42,5
• Antall hushold: 462 607
  • By: 273 674 (59,2%)
  • Land: 188 933 (40,8%)

Historie

Selv om området til Kursk oblast har vært befolket siden slutten av siste istid, så er informasjon om området sparsom frem til 1596, da festningen Kursk ble bygget. En sterk vekst i området rundt Kursk begynte like etter, med en stor innflytting fra det sentral Russland etter hungersnød på begynnelsen av 1600-tallet. Mellom 1708 og 1719 var Kursk en del av det nyopprettede Kiev gubernija. Fra 1719 til 1727 var det en del av provinsen Belgorod i guvernatet Kiev. Senere var Kursk uyezd en del av Belgorod gubernija. 23. mai 1779 ble Kursk gubernija opprettet, og eksisterte til 1928, da området til Kursk gubernija ble en del av Sentrale Tsjernozem oblast. Da Sentrale Tsjernozem oblast var svært stor var administrasjonen vanskelig, og 13. juni 1934 ble den delt i to oblaster, Kursk oblast og Voronezj oblast. I perioden mellom 1934 og 1954 ble oblastgrensene hyppig justert, men etter 1954 av har de vært uendret.

Under andre verdenskrig var området til Kursk oblast okkupert av tyske styrker fra høsten 1941 til sommeren 1943. Slaget ved Kursk, som var et av de største slagene i andre verdenskrig, fant sted i regionen mellom 5. juli og 23. august 1943.

Se også: Jagoldai.

Politikk

Parlamentet i Kursk oblast er Kursk oblasts duma, som består av 45 medlemmer som blir valgt for en fireårsperiode. Leder for oblasten er en guvernør som utpekes av Russlands president.

Sentrum-høyre partiet Forent Russland og kommunistpartiet er Kursk oblasts største politiske partier. Tradisjonelt er kommunistpartiet sterkest utenom byene.

Økonomi

Industri

Kursk oblasts industriproduksjon falt raskt under 1990-tallet, da en industriell krise ble stimulert av den landsomfattende økonomiske krisen som etterfulgte oppløsningen av Sovjetunionen. Imidlertid, ved slutten av tiåret økte produksjonen igjen. Og til tross for en sliten økonomi på slutten av 1900-tallet, så utgjør fabrikkindustrien rundt 40% av oblastens BNP. Teknisk industri, elektrisk kraftindustri, metallbearbeidingsindustri, kjemikalier og næringsmiddelindustri er de dominerende industrigrenene.

Jordbruk

Mesteparten av de viktigste jordbruksområdene benyttes til naturlig beiteland eller dyrking av hvete, sukkerbeter og forplanter. Jordbruksland dekker 23 000km², eller 77% av oblastens areal.

Transport

Kursk oblast har 1100 km jernbane. To større toglinjer passerer gjennom området: Moskva–Kharkiv og Kiev–Voronezj-banene. Regionens veinett omfatter 5600 km. Oblasten har en internasjonal lufthavn, som ble åpnet for internasjonal trafikk i juli 1997.

Utdanning

Det største universitetet i Kursk oblast er Kursk statlige tekniske universitet, som ligger i byen Kursk. Det finnes også 22 andre steder for høyere utdanning.

Turisme

Kursk oblasts viktigste naturattraksjon er Sentral-Tsjernozem nasjonalpark, som tilbyr storslåtte muligheter for vandring. Oblastens skoger og andre ikke-utbygde områder er ideelle for jakt, fiske og camping. Tradisjonell kunst og arkitektur er bevart i bymuseet i Rylsk og andre historiske byer i Kursk oblast.

Referanser

1. Central'nyj Federal'nyj Okrug Citypopulation.de

Eksterne lenker

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Kursk Oblast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Travel to Russia, Kursk
• Kursk oblast, historie og generell informasjon Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.