From Wikipedia, the free encyclopedia
Kumulasjon eller å gi personstemme vil si å gi kandidater på stemmeseddelen mer enn én stemme.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Grunnleggende |
| Valgordning |
I Norge er det en mulighet man har ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.
Å gi personer en ekstra personstemme har i Norge vært mulig siden kommunestyrevalget i 1896. Mellom 1901 og 1971 var det mulig for partiene å selv føre opp kandidater opp til tre ganger. Fordi man oppdaget at organiserte grupper kunne påvirke personvalget ble muligheten for kumulasjon begrenset fra 1974.[1]
Fabian Stang, Oslos ordfører 2007–2015, fikk i kommunevalget 2011 over 53 000 personstemmer. Han ble dermed valgets mest kumulerte politiker.[2]
I norske kommune- og fylkestingsvalg velger man både parti og kandidat. I valglokalet gjøres dette ved først å velge mellom de forskjellige partienes stemmeseddel. Stemmesedlene kommer ferdig utfylt med partiets listekandidater.[3]
Kumulasjon kan utføres på to måter. En mulighet er ved å sette et merke ved kandidatens navn som allerede er oppført på stemmeseddelen fra partiet man har valgt. Man kan kumulere så mange personer på listen som man vil.[trenger referanse] Den andre muligheten velgerne har er å gi en personstemme til kandidater på andre valglister. Dette blir kalt å legge på en «slenger» og gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp på stemmeseddelen. Ved å føre på en kandidat fra en annen liste blir verdien til stemmen din fordelt mellom partiet på stemmeseddelen og partiet du har oppført slengere fra.[3]
Strykninger eller andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved valgoppgjøret. Man er heller ikke pålagt å gi personstemme for å levere stemmeseddelen.[3]
Personstemmene kan være med på å avgjøre hvem av kandidatene på en liste som blir valgt. Hvis ingen gir personstemme, eller alle kandidatene på en liste mottar like mange personstemmer, så vil rekkefølgen av kandidater følge partiets opprinnelige nominasjon. Å gi personstemmer til et eller flere navn vil gjøre at disse kandidatene havner høyere opp på listen, avhengig av hvor mange personstemmer de og de andre på listen mottar.
Rekkefølgen av kandidatene bestemmes ikke bare av personstemmer fra velgerne. Partiene har hatt mulighet til å gi kandidater ekstra personstemmer siden 1925, tidligere kalt kumulasjon. I dag, etter valgloven fra 2002, kan partiene et visst antall kandidater stemmetillegg. Dette antallet er gitt av størrelsen på kommunestyret. Disse kandidatenes navn står med uthevet skrift øverst på stemmeseddelen. Stemmetillegget tilsvarer 25 prosent av stemmene som partiet mottar, og kan ikke fjernes av velgerne. Hvis du gir en personstemme til et navn med uthevet skrift, vil denne få både stemmetillegget og din ekstra personstemme. Stemmetillegget er en måte for partiene å prioritere sine viktigste kandidater og sikre at disse blir valgt.[3]
Stemmetillegget leder til at konkurransen mellom kandidatene som regel vil foregå mellom de som får stemmetillegg og mellom de som ikke får stemmetillegg. Det er få kandidater uten stemmetillegg som klarer å få nok personstemmer til å komme foran de som har stemmetillegg.[4]
Kumulering kan også brukes i systemer der en stemmer direkte på personer. Velgeren kan da gjerne gi et antall stemmer lik det antall kandidater som skal representere valgkretsen. En kan fordele dem utover, eller gi flere stemmer (hvor mange vil avhenge av systemet) til en eller flere kandidater. Kandidatene med flest stemmer blir så valgt.
Et slikt system brukes i enkelte lokalvalg i USA. Metoden har blitt innført flere steder som en erstatning for blokkvalg (som er tilsvarende system, men der en kun kan gi en stemme til hver kandidat) etter søksmål, etter bruken av blokkvalg har resultert i at minoritetsgrupper ikke ble representert godt nok.[5][6] Systemet ble også brukt i valg til førstekammeret i Generalforsamlingen i Illinois fra 1870 og fram til det ble erstattet av flertallsvalg i enmannskretser i 1980.[7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.