![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/AdornoHorkheimerHabermasbyJeremyJShapiro2.png/640px-AdornoHorkheimerHabermasbyJeremyJShapiro2.png&w=640&q=50)
Kritisk teori
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kritisk teori er en tankeretning innen akademia som vektlegger kritikk og refleksjon om kultur og samfunnsforhold, ofte gjennom flittig bruk av tverrfaglige perspektiver. Som begrep kan kritisk teori knyttes til forskjellige betydninger med ulik opprinnelse og historie, men forbindes særlig med sosiologi og politisk filosofi, samt litteraturvitenskap og litterær teori.
Innen sosiologi og politisk filosofi refererer begrepet kritisk teori (eller «kritisk samfunnsteori»)[1] til den såkalte Frankfurterskolens nymarxistiske filosofi, som ble utviklet i Tyskland og i USA i 1930-årene. Max Horkheimer beskrev teorien som kritisk i den forstand at den søker å «frigjøre menneskene fra omstendighetene som holder dem til fange». Frankfurterskolens teoretikere bygget særlig på perspektivene til Karl Marx, Friedrich Nietzsche og Sigmund Freud, og hevder det i all hovedsak er ideologi som holder oss tilbake fra reell frigjøring.[2] Som «skoleretning» ble kritisk teori i første omgang dannet gjennom etableringen av tidsskriftet Zeitschrift für Sozialforschung, og særlig arbeidene til Herbert Marcuse, Theodor Adorno, Max Horkheimer, Walter Benjamin og Erich Fromm.
Moderne kritisk teori har videre mottatt viktig innflytelse fra både Georg Lukács og Antonio Gramsci, samt medlemmer av Frankfurterskolens andre generasjon, særlig Jürgen Habermas. Et sentralt konsept også innen nyere kritisk teori, er det marxistiske skillet mellom «basis og overbygning» (se også historisk materialisme).[3] Skjønt mange kritiske teoretikere gjerne blir omtalt som marxistiske akademikere,[4] har sammenblandingen med andre sosiologiske og filosofiske retninger, samt enkeltes avvisninger av viktige marxistiske konsepter ført til anklager om revisjonisme fra mer tradisjonelle analytiske marxister, samt marxist-leninistiske akademikere.
Kritisk teori er så ny, at den må anses som en ideologisk eller aksjonistisk politisk retning.
Innenfor litteraturvitenskap og litterær teori refererer kritisk teori (eller «kritisk litteraturteori»)[1] særlig til teorier knyttet til det litteraturkritiske feltet.[5]