![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8e/Swetlana_Alexijewitsch_2013_cropped.jpg/640px-Swetlana_Alexijewitsch_2013_cropped.jpg&w=640&q=50)
Krigen har intet kvinnelig ansikt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Krigen har intet kvinnelig ansikt (russisk: У войны не женское лицо, tr. U vojny ne zjenskoje litso) er en reportasjebok av den belarusiske, russiskspråklige journalisten og forfatteren Svetlana Aleksijevitsj, vinner av Nobelprisen i litteratur for 2015.
Krigen har intet kvinnelig ansikt | |||
---|---|---|---|
![]() forfatteren Svetlana Aleksijevitsj, bilde fra 2013 | |||
orig. russisk: У войны не женское лицо, U vojny ne zjenskoje litso | |||
Forfatter(e) | Svetlana Aleksijevitsj | ||
Språk | Russisk | ||
Tilblivelse | 1983 | ||
Sjanger | intervju | ||
Utgitt | 1985 | ||
Originalutgave | 1985 | ||
Norsk utgave | 2014, basert på utgaven fra 2004 | ||
Forlag | Kagge Forlag | ||
Oversetter(e) | Alf B. Glad | ||
Sider | 384 |
Under andre verdenskrig tjenestegjorde om lag én million kvinner i den røde armé i mange ulike stillinger. Mange av kvinnene deltok i kampene eller tjenestegjorde tett ved fronten. Boken består av korte og lengre utdrag fra intervjuer med hundretalls jenter og kvinner som kjempet på sovjetisk side mot den tyske invasjonen av Sovjetunionen. I motsetning til de fleste andre bøker om emnet har den ingen beskrivelser av slag og krigens forløp, men en rekke monologer av varierende lengde. Svetlana Aleksijevitsj møtte stor motstand fra sovjetmyndighetene da boken var ferdig, og manuskriptet hennes ble av den statlige sensurmyndigheten ansett som negativt for kommunistpartiet. Først etter tre års strev fikk hun i 1985 publisert en sensurert versjon. Boken ble solgt i over to millioner eksemplarer og var den første av en rekke bøker hvor forfatteren skildret «det røde mennesket» (mennesker i Sovjetunionen). En usensurert versjon ble først utgitt i 2004.
Boken er oversatt til omkring 30 språk og ble utgitt på norsk i 2014. En film produsert i flere deler mellom 1981 og 1984 er basert på samme materiale som boken. Det har også blitt satt opp flere teaterforestillinger med boken som grunnlag, og Sveriges Radio har sendt en dramatisert opplesning basert på boken.