Kosovos historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kosovos historie angår en region på Balkan som tidligere var kjent som Dardania og som fra 100-tallet e.Kr. utgjorde en del av den romerske provinsen Moesia. Fra rundt 700 til 1455 ble regionen en del av det bulgarske rike, Østromerriket (Det bysantinske rike) og deretter til de serbiske middelalderstatene, især Raška (serbisk kyrillisk: Рашка). Det ble deretter erobret og underlagt Det osmanske rike. Kosovos befolkning har vært etnisk blandet siden 600-tallet e.Kr. og utgjør en blanding av en rekke ulike folkegrupper.
Osmanske Kosovo Vilayet varte fram til 1875 med grenser som var betydelig forskjellig fra dagens moderne stat Kosovo. I 1912 ble området lagt inn under Serbia og i 1918 ble det, som en del av Serbia, en del av Jugoslavia. Ifølge internasjonale kilder på den tiden så var flertallet av befolkningen albansk og ønsket ikke serbisk okkupasjon velkommen.[1] Kosovo fikk status som selvstyrt provins i 1963 under Josip Broz Titos påbud og mistet sin status som selvstyrt provins igjen i 1989. I 1999 fikk De forente nasjoner (FN) via FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK) kontroll over provinsen etter NATOs militære krig mot Serbia og etter resolusjon 1244 i FNs sikkerhetsråd.
Den 7. februar 2008 erklærte Kosovos parlament ensidig området som en uavhengig republikk, med en delvis internasjonal anerkjennelse av denne erklæringen.