Kontrabeskytning
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kontrabeskytning, også kjent som kontrabatteribeskytning, er en taktikk i strid som går ut på å slå ut fiendens artilleri så fort som mulig etter at grupperingsområdet er avslørt. Aktiviteten inkluderer etterretning, målfatning og ildgiving. Virksomheten ble særlig utviklet under første verdenskrig. Kontrabeskytningsradar oppdager innkommende indirekte ild og kalkulerer det skytende artilleris grupperingsområde.[1]