Kondolanse
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kondolanse (av latin condolere, «føle med») er en gest eller hilsen som gis til etterlatte etter dødsfall for å vise medfølelse og empati i sorgen og savnet.
En kondolanse kan gis muntlig ved graven til avdøde eller ved en annen anledning etter dødsfall. Den vanligste formen er personlig kondolanse, men det kan også brukes kondolansekort eller -brev. I mange tilfeller sender kondoløren en hilsen til den/de avdødes slektninger og venner.
Kondolere kommer av det senlatinske condolere som betyr «å føle sterk smerte, ha det vondt eller lide sammen». Ordet er satt sammen av det latinske dolere, «å ha det vondt eller føle smerte», og forstavelsen con, «sammen».
Variasjoner med samme betydning finnes i de fleste europeiske språk:
Ved en kirkelig gravferdsseremoni avslutter presten minnehøytideligheten med å gi handa til de nærmeste etterlatte og kondolerer hver enkelt ved å si «kondolerer».[1] Dette skjer aller sist, enten det ved begravelse er etter at kista er senket i jorda, eller ved bisettelse, altså ved kremasjon, foregår i kirkerommet. Etter dette går gjerne slekt og nære venner fram til de etterlatte og sier «jeg kondolerer» sammen med et håndtrykk som en sympatierklæring.
Siden den muntlige hilsenen «kondolerer» nesten utelukkende brukes i forbindelse med dødsfall, er betydningen ikke alltid like godt kjent av alle. En del oppfatter ordet som for formelt, stivt, gammeldags, kjølig eller upersonlig, og foretrekker derfor andre uttrykk med tilsvarende betydning, for eksempel «jeg sørger med deg», «jeg deler din sorg (eller smerte)», «jeg er med deg i sorgen» eller «min dypeste medfølelse». Et stille håndtrykk eller en klem er imidlertid regnet som like god skikk og bruk i Norge[2]
Kondolansebrev eller -telegram er brev og hilsner som sende til de pårørende etter et dødsfall. De kan være korte eller lange, formelle eller mer personlige. Den enkleste måten å formulere dem på, er å fortelle om egne følelser og reaksjoner og uttrykke takknemlighet for gode minner og vennskap.
Kondolansebrev kunne tidligere være kantet i svart og forseglet med svart lakk.
Kondolansebrev kan kalles letter of sympathy på engelsk.
Særlig før var det ikke uvanlig at en hadde private visittkort som en la igjen i en skål eller kasse ved døra når en gikk ut av kirken, kapellet eller krematoriet, for å vise sin deltakelse. Slike kort ble særlig brukt av fjernere bekjente eller hvis det var mange frammøtte.
Kondolansevisitt eller -besøk er et besøk for å uttrykke medfølelse og trøste familie og pårørende når noen er død. Før ville det formelt være tid for kondolansebesøk etter begravelsen. Skikken kunne også kreve svarte sko og klær.
Kondolanseprotokoller er en slags offentlig minnebok der pårørende og andre kan skrive en siste hilsen til en avdød, gi oppmerksomhet til de etterlatte eller uttrykke tanker og følelser om forholdet til den døde. Ofte kan man også lime inn bilder. Slike blir lagt ut ved minnesamvær etter en bisettelse eller på et angitt sted en periode før en begravelse. De kan også legges ut på internett, både av begravelsesbyråer, som private blogger og av nettaviser, for eksempel når det gjelder nylig døde kjendiser eller dødsfall som har fått stor medieoppmerksomhet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
