![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Jan_Tore_Sanner.jpg/640px-Jan_Tore_Sanner.jpg&w=640&q=50)
Kommunereformen i Norge
reform av kommunestrukturen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kommunereformen i Norge er en reform av kommunestrukturen i Norge, som ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering.[1] Den er nært beslektet med regionreformen, som ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017. Kommunereformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget 9. juni 2015,[2] og legger opp til kommunesammenslåinger innenfor flere tidsrammer. Den 1. januar 2017 ble antall kommuner i Norge redusert fra 428 til 426 og 1. januar 2018 til 422. Andre kommunesammenslåinger trer i kraft 1. januar 2020.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Jan_Tore_Sanner.jpg/640px-Jan_Tore_Sanner.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/ba/Norge_kommunekart_nyenavn.jpg/640px-Norge_kommunekart_nyenavn.jpg)
Kommunene ble gitt en frist til 30. juni 2016 med å avklare sammenslåinger, basert på rådgivende folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser. I denne fasen ble det fattet vedtak om å redusere antallet primærkommuner i Norge fra 428 til 387.
Fristen for landets fylkesmenn til å gi sin tilråding var 3. oktober 2016.[3] I likhet med Vaboutvalget,[4] foreslo de langt færre kommuner enn 387.[3] Kommunene ble gitt en utvidet frist til desember 2016 med å avklare ytterligere sammenslåinger.[5] Foreløpig (18. november 2016) ligger det an til å ende opp med 381 kommuner.[6]
Det ble fattet vedtak angående sammenslåing i 416 av landets da 428 kommuner. 65 % av kommunene vedtok å stå alene, mens 40 kommuner vedtok sammenslåing uten å finne en partnerkommune.
Regjeringen la våren 2017 fram forslag om en ny kommunestruktur, og Stortinget fattet sitt vedtak 8. juni 2017. Stortinget foretok tvangssammenslåinger i enkelte tilfeller. I desember 2017 vedtok Stortinget å oppheve ett av sammenslåingsvedtakene slik at antallet kommuner etter de vedtatte kommunesammenslåingene vil være 356.[7][8]
Kommunen er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norges politiske system. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som grunnskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. En effekt av reformen blir trolig at kommunene overtar oppgaver som idag utføres av stat og fylke.