Knut Holmgersson Lange
From Wikipedia, the free encyclopedia
Knut Holmgersson Lange (svensk «Knut Långe», død 1234) var konge av Sverige fra 1229 og trolig identisk med en Knut Holmgersson som omtales på midten av 1220-tallet. I så fall var han sønn av Holmger Filipsson, sønn av Filip Eriksson og sønnesønn av kong Erik 9., også kalt «Erik den hellige»[4] og svigerfar til kong Sverre som var gift med Margareta Eriksdatter.
Knut Holmgersson Lange | |||
---|---|---|---|
![]() Mynt slått for kong Knut ca. 1231 | |||
Død | 1234[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Helene Pedersdatter Strange Helen Eriksdottir[3] | ||
Far | Holmger Filipsson | ||
Barn | Holmger Knutsson Filip Knutsson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Knut var bosatt på Sko halvøy i Uppland som den første kjente eieren av Sko gård,[5] og kalles også Knut Lange av Sko fordi han medvirket til grunnleggelsen av Sko kloster hvor han selv skal være gravlagt.[6] I moderne i tid oppføres Skoklosterspelen med ridderturneringer.[7]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/Skoklosters_kyrka_2013a.jpg/640px-Skoklosters_kyrka_2013a.jpg)
Knut Lange var gift med Helene Pedersdatter Strange (ca. 1200–55), datter av den danske ridderen Peder Strangesen (ca 1170-1241)[8] og Esbern Snares datter fru Ingeborg av Kalundborg. Som enke giftet Helene (eller Elin) Strange seg med en Filip Laurensson som på morssiden tilhørte Folkungaætten.
Knut Lange var medlem av formynderstyret som mellom 1222–29 regjerte Sverige på vegne av den umyndige kongen Erik den lespende og halte. Etter et opprør grep Knut den svenske kronen etter seieren i slaget ved Olustra i 1229. Han beholdt kongemakten til sin død i 1234.