Knud Jeppesen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Knud Jeppesen (1892–1974) var en dansk musikkforsker og komponist. Han var internasjonalt kjent for sin forskning i 1500- og 1600-tallets musikk og hans doktorgradsdisputas Palestrinastil med særligt henblik paa Dissonansbehandlingen fra 1923 vakte europeisk oppsikt. Jeppesen var lærer i musikkteori ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium i 1920–47 og professor ved Aarhus Universitet i 1947–57. Hans lærebok i vokalpolyfoni Kontrapunkt fra 1930 var nyskapende og ble anvendt i årtier ved musikkstudiene i Danmark.
Knud Jeppesen | |||
---|---|---|---|
Født | 15. aug. 1892[1][2][3][4] København | ||
Død | 14. juni 1974[1][3][4][5] (81 år) Risskov | ||
Beskjeftigelse | Musikkforsker, komponist | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Musikkonservatorium | ||
Ektefelle | Alice Krayenbühl | ||
Barn | Kristian Jeppesen | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen Dannebrogordenen |
Som komponist er han kjent for vakre sanger til danske tekster, klassiske kirkesanger og motetter, og endelig operaen Rosaura (etter Goldoni), som ble uroppført på Det Kgl. Teater i København 20. september 1950.
Hans korsanger Bygen flygter, Forunderligt så sødt et smil, Fjorden og Angelus er ofte sunget av danske kor.