From Wikipedia, the free encyclopedia
En knapp er en liten, rund eller firkantet (eller andre former) skive eller kule som vanligvis er festet til et klesplagg for å holde en åpning i plagget lukket eller tekstilstykker sammen ved hjelp av et passende knapphull eller en hempe (metallbøyle). Slike knapper kan også være til pynt. «Knapp» kan også betegne taster på skrivemaskiner og instrumenter som ringeapparater, eller runde avslutninger på slanke gjenstander, «knotter».
De eldste knappene er fra antikkens Egypt, men fungerte ikke som knapper i vår forstand. De var delvis dekorative, delvis for å forsterke tøyet der to tøystykker var festet sammen.[1] Sydde knappehull forsterket med knapphullsting kom i bruk på 1300-tallet og banet vei for bruk av knapper på plagg til å åpnes og lukkes. Knappene erstattet snørebånd («lisser») og spenner for å holde skotøy («knappestøvler»[2]) og klær på plass.[3]
Knapper ble en periode ansett som et uttrykk for pyntesyke, og en synode i Köln i 1371 forbød prester å bære ytterklær med større utskjæring enn helt nødvendig for å få hodet igjennom, slik at det trengtes færrest mulig knapper i plagget.[4] Konservative amish-menigheter i USA har fortsatt forbud mot knapper, etter knapper i menns klær regnes som uttrykk for en militær holdning som de strengt pasifistiske amish'ene tar sterk avstand fra. I kvinneklær fordømmes knapper (og glidelås) som uttrykk for forfengelighet, så begge kjønn lukker i stedet klesplagg med hemper.[5] Men utbrytergruppen New Order Amish fra 1900-tallet godtar bruk av knapper i klærne, liksom menn får stusse skjegget.[6]
Knapper er i dag som regel laget av plast, metall eller tre, men også knapper av ben, elfenben, horn, glass, lær, porselen og annet kan forekomme. Fra mellomkrigstiden og opp til 1950-årene var det også vanlig med (skjorte-)knapper av herdet kasein.[7]
Flate knapper har to eller fire hull som brukes til å sy knappen til underlaget. Dette er den aller vanligste formen for knapper på skjorter og er også vanlig på andre plagg.
«Hempeknapper» er vanligvis i metall og har en liten hempe på baksiden. De er vanlige på gallauniformer. I eldre tid var det vanlig å feste mange knapper ved å presse hempen gjennom tøyet og stikke en lærreim gjennom hempene på baksiden.
«Jeans-knapper» er i metall og vanlige i olabukser og arbeidstøy. Knappen har en sylinder med et hull på baksiden, og festes ved at en nagle drives gjennom stoffet og opp i sylinderen.
Trykknapp er en type knapp med to korresponderende deler som brukes til klesplagg og gir feste når de trykkes inn i hverandre. Trykknapp gjør det mulig å kneppe sammen plagg uten bruk av hemper eller knapphull. Mansjettknapp er en løs knapp som brukes til å holde sammen mansjettene på skjorter. Kraveknapp er en knapp som brukes til å feste (løse) kraver/snipper til skjorter.
Mansjettknapper er spesielle prydknapper som brukes for å holde mansjettene på herreskjorter sammen. Skjorter for slike knapper har knappehull på begge sider av mansjetter, og mansjettknappene har en festemekanisme på baksiden som tres gjennom begge knappehull og holder dem sammen.
«Geværknapper» er en knappetype som skrus eller nagles fast på et relativt stivt underlag (gjerne lær). Selve knappen er mer eller mindre avflatet kuleformet, og sitter på en liten stang. Oftest er den i messing. Geværknapper er vanlige lukkemekanismer på patrontasker, pistolhylstre med klaff og geværreimer.
Knappemakeri er et tidligere håndverksyrke basert på naturlige materialer som tre, ben og horn. Knappemakeren kan også «slå knapper», det vil si lage knapper som er trukket med tekstil eller lær, ofte i samme materiale og farge som plagget knappene skal brukes til. I den norske folketellingen for 1801 var det registrert 4 knappemakere.[trenger referanse]
Knappestøper er en håndverker som lager knapper ved å smelte metall som fylles i knappeformer. I folketellingen fra 1801 ble det registrert 10 knappestøpere i Norge.
I 1875 ble den fabrikkmessige knappeproduksjonen synlig i folketellingen. Det var registrert 8 personer som jobber med knapper, alle ved en knappefabrikk i Nittedal. I 1900, 25 år senere, var ca. 25 personer sysselsatt i «knappeyrker».[trenger referanse] Den norske knappefabrikk lå i Porsgrunn, mens National knappefabrikk lå i Kristiania.[trenger referanse]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
