![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f1/Atmospheric_carbon_dioxide_concentrations_and_global_annual_average_temperatures_%2528in_C%2529_over_the_years_1880_to_2009.svg/langno-640px-Atmospheric_carbon_dioxide_concentrations_and_global_annual_average_temperatures_%2528in_C%2529_over_the_years_1880_to_2009.svg.png&w=640&q=50)
Klimafølsomhet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Klimafølsomhet beskriver den global temperaturen ved likevekt som oppstår i atmosfæren etter en endring av strålingspådrivet. En økning av klimagasser endrer strålingspådrivet noe som har betydning for jordens klima, for eksempel gjennomsnittlig temperatur. Varmeinnholdet ved jordens overflate bestemmes av energibalansen mellom styrken av strålingen fra solen og (den usynlige) varmeutstrålingen fra jorden tilbake til verdensrommet, kjent som drivhuseffekten. En ubalanse fører til oppvarming eller nedkjøling, mens balanse gir stabil temperatur. Noen faktorer som gir ubalanse er endringer i styrken av solstråling, skyer i atmosfæren, konsentrasjon av partikler og klimagasser. Ved en ubalanse, for eksempel økt konsentrasjon av klimagasser, vil temperaturen stige helt til en ny energibalansen er opprettet. Det flere etablerte definisjoner av klimafølsomhet.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f1/Atmospheric_carbon_dioxide_concentrations_and_global_annual_average_temperatures_%28in_C%29_over_the_years_1880_to_2009.svg/640px-Atmospheric_carbon_dioxide_concentrations_and_global_annual_average_temperatures_%28in_C%29_over_the_years_1880_to_2009.svg.png)
Størrelsen er sentral for å forstå global oppvarming, både dagens tilstand, og fremtidig temperaturøkning. Klimafølsomheten er avhengig av den opprinnelige klimatilstanden, som kan utledes nøyaktig fra presise paleoklimatologiske data. Langsomme tilbakekoblinger, spesielt endringer av utbredelsen til iskapper og innhold av atmosfærisk karbondioksid (CO2), forsterker det totale klimasystemets følsomhet med en størrelse som avhenger av tidsskalaen som vurderes.
Det er utviklet avanserte simuleringsmodeller for å beregne jordens klimafølsomhet. Disse tar hensyn til en svært stor mengde parametre og sammenhenger mellom disse. Spesielt er det utfordrende å lage modeller for skydannelse, da skyer og vanndamp i atmosfæren har spesielt stor betydning for jordens klima, men er vanskelige å modellere. Også langtidsvirkninger av redusert utbredelse av is og snø i Arktis og Antarktis er eksempel på usikkerhetsfaktorer, fordi mye is reflekterer sollys mens reduksjon fører til absorpsjon og oppvarming. Imidlertid er det også gjort en rekke andre tilnærmelser for å beregne jordens klimafølsomhet ut fra observasjoner og enkle regnestykker. En annen tilnærming er å teste om klimamodellene kan etterligne historiske klimaendringer, for eksempel de siste års endringer eller utviklingen mange tusen år tilbake.