Kjernefysisk fisjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner. Eksempelvis brukes uran til dette formålet. Når en urankjerne treffes av et nøytron, initieres fisjonen, og resultatet er to mindre atomkjerner, pluss diverse partikler. Massen av partiklene er til sammen mindre enn den opprinnelige kjernen, og denne masseforskjellen utgjør den frigitte energien og kan finnes med Albert Einsteins berømte ligning:
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Dette vil si at energien E er lik den manglende massen m multiplisert med lysets hastighet c i andre potens. Siden lysfarten er stor og attpåtil i andre potens, skal det små mengder stoff til for å frigjøre mye energi.
Fisjonsprosessen har vært teknisk mulig siden andre verdenskrig.