Et kjennemerke for motorkjøretøy, eller bilskilt, er en plate med en kombinasjon av sifre og eventuelt bokstaver som tjener til identifikasjon av et kjøretøy. Kjennetegnet viser kjøretøyets registreringsnummer og er som laget av metall eller plast. Tegnene kan være preget, malt, klebet eller heftet på merket. For noen kjøretøyer, som bil, er det de fleste steder krav om kjennemerker både foran og bak på kjøretøyet, mens det noen områder er nok med ett kjennemerke.
Kjennemerke fra Østerrike i EU-modell etter rådsforordningen 2411/98
Norsk kjennemerke. Både EU-skilt og den norske versjonen tilfredsstiller kravene Wienkonvensjonen stiller til kjøretøy som skal kjøres i utlandet.
I Europa har de fleste land har tatt i bruk et felles format for kjennemerker slik som "EU-skilt" utstedt i EU-medlemsstatene. Dette formatet tilfredsstiller kravene i Wienkonvensjonen om veitrafikk, som slår fast at grensekryssende kjøretøy må vise et fastsatt nasjonalitetsmerke bak på kjøretøyet. Dette nasjonalitetsmerket kan være et hvitt ovalt klistremerke, eller være inkludert på registreringsskiltet (kjennemerket). Når nasjonalitetsmerket er inkludert på registreringsskiltet må være inkludert på både det fremre og det bakre registreringsskiltet, og nasjonalitetsmerket kan være supplert med flagget eller emblemet til nasjonalstaten, eller emblemet for den regionale økonomiske organisasjonen landet tilhører (for eksempel EU-flagget for EU-land).[1]