Helseprofesjon From Wikipedia, the free encyclopedia
Kiropraktikk (fra gresk «utført med hendene») er et helsefag innenfor alternativ medisin som fokuserer på diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i muskel- og skjelettsystemet, samt effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand[1][2]. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder[klargjør], og er assosiert med flere negative bivirkninger[3] som skiveprolaps [4] eller hjerneslag[3][5] og dødsfall.[6] Studiet i kiropraktikk er en femårig universitetsutdannelse på mastergradsnivå, etterfulgt av ett år obligatorisk turnustjeneste hos en godkjent kiropraktor[7].
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Trygderefusjon for kiropraktortjenester ble innført i Norge fra 1975. Kravet om legehenvisning for å få trygderefusjon ble fjernet i 2006 og antallsbegrensningen for refusjon ble fjernet i 2017. De senere årene har også det offentlige bevilget midler til fond for forskning og etterutdanning. I 1988 vedtok Stortinget autorisasjon av kiropraktorer etter en Norsk Offentlig Utredning. Stortinget har flere ganger besluttet å opprette kiropraktorutdannelse på norsk universitet, men budsjettprioriteringen mangler fortsatt per oktober 2020. Fra 2006 fikk kiropraktorer og manuellterapeuter rett til å henvise til fysioterapi, spesialisthelsetjenester samt å vurdere behov for sykemelding. Rett til å rekvirere radiologiske undersøkelser som røntgen, CT, MR og ultralyd hadde kiropraktorene fra tidligere. Kiropraktorbehandling har blitt anbefalt av kliniske retningslinjer for ryggsmerter,[8][9] og består i det fleste land hovedsakelig av manuelle teknikker (manipulasjon), bløtvevsteknikker, rådgivning og veiledning om øvelser og rehabilitering [10][11][12][13][14][15]
Kiropraktikk som metode som ble utviklet i Davenport i Iowa i USA fra 1895 av kanadiskfødte Daniel David Palmer (1845–1913). I 1898 åpnet han Palmer School of Chiropractic. Sønnen B.J. Palmer overtok skolen i 1906 og bidro til å spre kunnskap om metoden først på 1900-tallet.[16] Den første kiropraktor i Norge, Arthur E. Lund, startet praksis i Oslo i 1922.[17] Han ble første president i Norsk Kiropraktorforening som ble stiftet i 1935.
Kiropraktorer forbindes ofte med leddmanipulasjons-behandling, men kiropraktorer bruker varierte behandlingsmetoder som rådgivning, rehabilitering, hjemmeøvelser, bløtvevsbehandling, trykkbølge- og nålebehandling. Det finnes flere oversiktsstudier som peker på en klinisk effekt av manipulasjon på ryggsmerter, nakkesmerter og visse typer hodepine.[18][19][20][21][22][23][24][25][26][27][28]. I tillegg har norske forskningsinstitusjoner og europeiske forskningsgrupper publisert retningslinjer på behandling av flere av lidelsene der behandlingen hevdes å ha en viss klinisk effekt [29][30][31][32]. Derimot mangler det studier som viser at denne behandling er signifikant bedre enn andre manuelle behandlingsformer. De fleste kiropraktorer i Norge bruker en sammensatt tilnærming av tiltak tilpasset hver enkelt pasient. Denne typen tilnærming ser ut til å være det som får mest støtte i de senere års forskning.[19].
Verdens helseorganisasjon (WHO) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med flere anser kiropraktorbehandling for å være en forholdsvis trygg behandlingsform uten nevneverdige varige bivirkninger hvis utført av autorisert kiropraktor.[33][34][35]. Ufarlige bivirkninger som lokal ømhet, hodepine og slitenhet forekommer ofte etter ulike typer manuell behandling [36].[19][37]. Svært alvorlige bivirkninger som kardiovaskulære slag, lammelse og dødsfall har vært rapportert som enkelttilfeller, men anslås som svært sjeldent.[19][37][38][39][40][41]. Det er derimot vanskelig å fastslå eksakt risiko ettersom det er meget sjeldent, og slike type plutselig kardiovaskulære slag og plutselige dødsfall skjer like ofte hos andre behandlere i primærsektoren, og også skjer hos unge i forbindelse med idrettsaktivitet og kraftig nakkebevegelse[42]. Det er innført generell rapportering av bivirkninger hos kiropraktorer på rutinebasis i mange land[35].
Om kiropraktorbehandling av voksne personer har relativt lav risiko for bivirkninger, er behandling av barn forbundet med betydelig større fare, både fordi skjelettet ikke er ferdig utviklet hos barn og fordi kiropraktorutdannelsen stort sett ikke involverer behandling av barn.[43] Forskere og barneleger advarer derfor mot å utsette små barn for kiropraktisk behandling.[44] Særlig kontroversiell er spinalmanipulering i behandling av spedbarnskolikk ettersom det ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon på effekt.[45][46][47][48]
Når det gjelder alvorlige bivirkninger som kardiovaskulære slag og lammelse har enkelte studier har ikke klart å knytte en klar risiko til manipulasjonsbehandling, men heller ikke klart å avkrefte denne[49]. En oversiktsartikkel har konkludert med at risikoen for eventuelle alvorlige bivirkninger er så lav at nakkebehandling utført av en kvalifisert kiropraktor må anses som sikkert[50]. Den tyske professoren Edzard Ernst mener imidlertid at effekten av manipulering ikke oppveier risikoen for alvorlige bivirkninger og død, selv om den er meget lav[39][51]
Kiropraktikk har vært praktisert i Norge siden 1922, og er per i dag en del av primærhelsetjenesten. I 1988 ble tittelen kiropraktor beskyttet, og utøvere måtte være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell. Norske kiropraktorer fikk fra 1. januar 2006 status som primærkontakt innen sitt kompetanseområde på samme måte som leger, tannleger og psykologer.[52]. Som autorisert helsepersonell er kiropraktorer bundet av krav til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven. En kiropraktor har henvisningsrett til sykehus, spesialister, fysioterapi og radiologiske undersøkelser samt rett til å sykmelde inntil 12 uker. Pasienter hos kiropraktorer fikk frem til januar 2017 refusjon fra NAV for inntil 14 årlige behandlinger, dette ble da endret og en har ikke lenger et tak på antall behandlinger. Trygderefusjon for kiropraktortjenester ble innført i Norge fra 1975.Andelen som refunderes er ikke justert tilstrekkelig i forhold til den generelle prisstigningen, slik at andelen har blitt redusert med 75% fra 1975 til i dag.
Kiropraktor er en yrkestittel som i Norge er forbeholdt kiropraktorer som er autorisert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.[53] Kiropraktorenes hensikt er å forebygge, diagnostisere og behandle feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Kiropraktikk defineres som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt å vurdere effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder. Kiropraktorens viktigste hjelpemiddel er hendene, og kiropraktikk betyr å utføre med hånd.
Politisk og forvaltningmessig betraktes kiropraktikk i dag som en helseprofesjon som er integrert i det etablerte, offentlige helsevesen i Norge.[54] Selv om profesjonen har vært praktisert i Norge siden 1922 har endringene i kiropraktorenes status som politikerne har gjennomført de siste 20 årene møtt motstand, blant annet fra legehold. Fra 1988 ble tittelen beskyttet og utøvere må være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell.
Den første søknad om autorisasjon av kiropraktorer i Norge kom i 1936, og ble avslått. Saken ble fremmet på nytt i både på 1950- og 1960-tallet. I 1974 ble det gitt adgang til trygderefusjon for kiropraktorbehandling etter henvisning fra lege. Kiropraktorens virksomhet var imidlertid fortsatt lovregulert av det tidligere lovverket om alternativ medisin fra 1936.
I 1979 ble det nedsatt et offentlig utvalg av Sosialdepartementet for å utrede autorisasjonsspørsmålet. Etter 5 år ble utvalgets rapport fremlagt; NOU 10 (1985). Denne lå til grunn for den offentlige godkjenning (autorisasjon) av kiropraktorer som ble vedtatt av Stortinget i 1988.
I dag driver de fleste kiropraktorer i Norge privat praksis. Mange arbeider tverr- eller flerfaglig i kontorfellesskap med blant annet leger, fysioterapeuter, akupunktører, massører og lignende. I offentlig sektor er det ved flere av landets sykehus ansatt enkelte kiropraktorer ved ryggpoliklinikker og smertepoliklinikker. Kiropraktorer er som øvrig helsepersonell i Norge bundet av krav til faglig forsvarlighet slik det er beskrevet i helsepersonelloven og kiropraktorforskriften[55].
Det finnes ingen kiropraktorutdanning i Norge pr. 2013, og norske studenter må reise til Danmark, New Zealand, USA, Storbritannia eller Australia. Etter anbefaling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som ønsker norsk kiropraktorutdanning raskt på plass, har Stortinget gått inn for opprettelse av kiropraktorstudium i Norge.[56] Antall kiropraktorer med doktorgrad i Norden har steget etter etableringen av Nordisk Institutt for Kiropraktikk og Klinisk biomekanik i 1994 samt opprettelsen av kiropraktorutdanning ved Sundhedsvitenskapelig fakultet ved Syddansk Universitet i Odense. Norsk Kiropraktorforening (NKF) har bidratt betydelig økonomisk ved etableringen av instituttet. Den norske regjeringen tilrettelegger årlig med betydelige summer til kiropraktisk forskning og dette har resultert i et økende antall doktorgradsstudenter i Norge på forskjellige norske universiteter.
I 2013 ble det fra Universitetet i Oslo uttalt at man ønsket å tilby kiropraktorutdanning,[57] men dette førte til kritikk av å legitimere udokumentert behandling[58] og planen ble droppet.
Det har vært mange konflikter innen kiropraktikkens historie, både innen profesjonen og med forvaltning og andre helseprofesjoner. Daniel D. Palmer, kiropraktikkens grunnlegger, hevdet å ha manipulert ryggraden til en mann som var tilnærmet døv, og at han hadde kurert ham for sin hørselshemning.
Tidligere kiropraktiske forklaringsmodeller mente at en såkalt «skiveforskyvning» eller «-utglidning» forstyrret «kroppens iboende intelligens» [59]. Man mente at manipulasjonsbehandlingen "satt skiven tilbake på plass". Denne hypotesen ble til da det var begrenset kunnskap om kroppens anatomi, men er i praksis utelukkket gjennom den vitenskapelige utvikling, da det ikke finnes noe evidens biomekanisk som støtter dette. Mange kiropraktorer mener likevel at manipulasjonsbehandling kan påvirke ulike organiske funksjoner via det parasympatiske nervesystemet[60]. Forskyvningsteorien har blitt kritisert for å ikke være basert på anatomi og medisinsk kunnskap, og fordi disse forskyvningene aldri har blitt observert.[61][62][63][64][65]. Også blant mange kiropraktorer er det i økende grad avvisning av hypotesen.[66]
19. april 2008 skrev den britiske forskeren Simon Singh en artikkel i The Guardian, hvor han både viser til studier som tilbakeviser mange av de påståtte virkningene ved kiropraktisk behandling på tilstander som idiopatisk skoliose, organiske plager, asthma, øre- nese- og halsproblemer [67] (og definerer disse som kvakksalveri), og til studier som viser at vanlig og risikofri fysioterapi har like stor effekt på ryggplager.[68] Han ble på grunnlag av kritikken i artikkelen saksøkt for injurier av British Chiropractic Association. Singh vant saken etter to års kamp, og saken skapte også oppmerksomhet om kiropraktikkens (mangel på) effekt på en rekke sykdomstilstander utenfor muskel- og skjelettapparatet og blest om Englands kontroversielle injurielovgivning.[69]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
