Kiepertøya
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kiepertøya er den største av Bastianøyane, Svalbard, beliggende øst av Wilhelmøya og nordøst av Spitsbergen. Øyen består av to deler, en østlig del med lengde ca 2,7 km i øst-vestlig retning, og en vestlig del med lengde ca 3.5 km i nord-sydlig retning. De to delene er forbundet med en sandbanke. Øyen består av basaltklipper som når opp til 31 m på den nordøstlige delen, 35 m på den sydvestlige delen og 34 m på den østlige delen. Totalt areal av øya ca. 3,5 km².[trenger referanse]
Kiepertøya | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Øygruppe | Bastianøyane | ||
Areal | 3,5 km² | ||
Høyeste punkt | Uten navn (35 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | ![]() | ||
Posisjon | |||
![]() Kiepertøya 78°58′N 21°43′Ø |
Bastianøyane ble oppdaget i 1867 av Nils Fredrik Rønnbeck, den første som seilte rundt Spitsbergen.[trenger referanse] De fleste øyene i Bastianøyane ble navngitt under den første tyske polarekspedisjon (1868), ledet av Carl Koldewey, og denne er oppkalt etter Heinrich Kiepert, en tysk geograf og kartograf.[trenger referanse]
Nærmeste øyer er Deegenøya ca 770 m mot vest og Tobiesenøya ca 2,1 km mot syd.[trenger referanse]
Dyrelivet består i stor grad av isbjørn.