Khíos
From Wikipedia, the free encyclopedia
Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia. Øya er skilt fra Tyrkia av Khíosstredet. Det bor 51 930 mennesker (2011)[1] på den 910 km² store øya. Øya er kjent for sin sjøhandel, sin unike harpiks fra mastikstrær, sine middelalderlandsbyer, sitt landskap og gode klima. De største eksportvarene er oliven, fiken, vin og mastiks. Klosteret Nea Moni fra 1000-tallet på øya står på Verdensarvlisten til UNESCO.
Khíos | |||
---|---|---|---|
Χίος | |||
Geografi | |||
Plassering | Egeerhavet | ||
Øygruppe | Nordlige egeiske øyer | ||
Areal | 842,5 km² | ||
Høyeste punkt | – (1297 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Hellas | ||
Største bosetning | Khíos by | ||
Demografi | |||
Befolkning | 51 930 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 61,64 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Khios 38°14′N 26°06′Ø | |||
Administrativt utgjør øya et adskilt samfunn innenfor Khíos' periferenhet, som er en del av de nordlige egeiske øyer, Det største byen på øya og setet til kommuneadministrasjonen er byen av samme navn, Khíos. Lokalbefolkningen refererer til byen som «Khora» («Χώρα» som bokstavelig betyr land eller fylke, men vanligvis refererer til hovedstaden eller en bosetning på det høyeste punktet på en gresk øy.)