Keiser av India
From Wikipedia, the free encyclopedia
Keiser og keiserinne av India var en tittel som ble benyttet av de britiske monarkene under britisk India på det indiske subkontinent fra 1876 (ved kongelig lov av 1876)[1] og varte fram til 1948.[2] Etter at India hadde oppnådd uavhengighet fra Storbritannia var det en overgangsperiode hvor den britiske monarken også var konge av de uavhengige besittelsene India og Pakistan.
Betegnelsen keiser av India er også benyttet til å referere til indiske keisere som Store Chola [Raja rajan] keiser Ashoka av Mauryadynastiet[3] og keiser Akbar av Mogulriket. Eksempelvis benyttet Ashoka betegnelsen «samrat» som sin tittel, noe som betyr keiser på sanskrit og andre indiske språk.[4] Tittelen ble også benyttet av den siste stormogulen Bahadur Shah Zafar fram til han tatt til fange av britene.