Kapitulasjonsavtalen 1940
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kapitulasjonsavtalen 1940 mellom de tyske og norske overkommandoene ble undertegnet 10. juni 1940 i Trondheim. Avtalen dekket kapitulasjon av de norske styrkene i Norge og ble til på bakgrunn av at de allierte trakk ut sine styrker fra Narvik og norske myndigheter oppga kampen på norsk jord. På dette tidspunktet hadde tyske styrker kontroll over Norge sør for Narvik. Den norske regjeringen flyktet til Storbritannia og fortsatte sin støtte til de alliertes kamp der, i hovedsak ved bidrag fra den norske handelsflåten ved statsrederiet Nortraship.
Etter krigen var det strid om kapitulasjonsavtalen var så omfattende at straffeloven § 86 om bistand til fienden i krig ikke gjaldt.[1][2] Den dominerende oppfatning blant jurister og historikere har vært at kapitulasjonsavtalen var en begrenset militær avtale for de gjenværende norske styrkene, mens krigstilstanden vedvarte. I landssvikoppgjøret etter krigen ble det lagt til grunn at Norge fortsatt var i krig etter 10. juni og at § 86 kunne anvendes.[3][4][5]