veit i Trondheim From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Kannikestrete er en 82 meter lang veit i Midtbyen i Trondheim som går fra Kjøpmannsgata 8 og vestover hvor den møter St. Jørgensveita midtveis. Veita går parallelt med Erling Skakkes gate og Bispegata, og ligger på baksiden av Thomas Angells hus.
| Kannikestrete | |||
|---|---|---|---|
 Kannikestrete sett mot vest | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Kannikestrete (2–4) | ||
| Land | Norge | ||
| Bydel | Midtbyen | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Kommunenr | 1601 | ||
| Navngivning | Frem til ca. 1750, og fra 1975. | ||
| Navnebakgrunn | Etter kannik, et medlem av presteskapet i domkirka. | ||
| Tilstøtende | Kjøpmannsgata St. Jørgensveita | ||
|
| |||
 Kannikestrete 63°25′42″N 10°23′57″Ø | |||
Kannikestrete er en av flere gater som stammer fra middelalderbyen og hadde sitt utgangspunkt i øst mot de øverste bryggene ved elvebredden. Den gikk deretter vestover hvor den først krysset Langstretet, deretter Kirkestretet (St. Jørgensveita) før den deretter krysset Øvre geilan like nord for domkirken. Omtrent på katedralskolens gårdsplass svingte veien sørover mot dagens Elgeseter bru og utgjorde da en del av byens hovedferdselsåre. Kannikestrete var en viktig og velbrukt strekning som ikke lot seg regulere bort etter Johan Caspar de Cicignons nye byplan i 1681, og dens plassering mot øst kan også ha bestemt den nye bybroens endelige plassering i 1680.
Ordet som ligger til grunn for navnet, kannik, hørte til en katolsk institusjon. Kannik var betegnelsen på alle geistlige som arbeidet i et bispedømme, et medlem av presteskapet i domkirka - et råd av prester rundt erkebiskopen. Navnet ble brukt i middelalderen og trolig fram til ca. 1750, på grunn av kannikenes bosetting i eller i nærheten av veita.
Dagens gate har hatt flere navn opp igjennom tiden. Allerede i 1768 ble den omtalt som Bruveita etter Gamle Bybro, som ligger i fortsettelsen på østsiden av Kjøpmannsgata. Et annet navn på veita fra første halvdel av 1700-tallet var Anfinnsveita, et navn den fikk etter gårdeier Anfinn Jacobsen som eide en bygård i området. Også navn som Byggmesterveita, Bybrogaden og Bybroens veite er navn som har blitt brukt om gateløpet utover 1700-tallet. I 1975 fikk den igjen sitt nåværende navn.
_(15265831012).jpg)
_(49693667621).jpg)
.jpg)
