Kampvilje

Kampvilje, eller kampmoral, er evnen til å beholde troen på en institusjon eller et mål. Den uttrykkes gjerne gjennom selvsikkerhet, positivitet, disiplin og villighet til å utføre tildelte oppgaver.

Her sjekkes soldater under utdannelse ved Fort Benning, Georgia om deres fallskjermer fungerer korrekt (2004).

Skiskyting krever god kampmoral.

Begrepet er spesielt relevant i forhold til militært personell. Etter at Carl von Clausewitz skrev Vom Kriege (Om krig) etter Napoleonskrigene anses opprettholdelse av kampvilje som et av de fundamentale prinsippene i krig, mens Basil Liddell Hart beskrev det enda mer fundamentalt:

Målet for en nasjon i krig er å undertrykke fiendens vilje til motstand, og med minste mulige menneskelige og økonomiske tap for egen del.

Basil Liddell Hart^[1]

Til tross for kampåndens uhåndgripelige natur, kan den bli påvirket av materielle faktorer som lønning, mat og fysisk beskyttelse. I psykologisk krigføring kan et av målene være å bryte ned fiendes kampånd.

Kampmoral er ikke utelukkende et militært begrep, men er også vesentlig innenfor sport og idrett, særlig lagsport, som fotball, håndball, men også i individuelle idretter hvor individuelle idrettsfolk stiller sammen som lag som i stafett.Fotballspillere har god kampmoral forut og under en kamp, og god lagånd for å takle nederlag.

Se også

• Korpsånd

Referanser

1. Bassford, Christopher (1994): Clausewitz in English: The Reception of Clausewitz in Britain and America, 1815-1945, Oxford University Press, s. 142

Litteratur

• Ulio, James (november 1941): «Military Morale» i: American Journal of Sociology 47 (3), The University of Chicago Press.