Kampanologi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kampanologi (også skrevet campanologi på riksmål[1]) er læren om klokker, klokkenes historikk, utforming, støp og teknologien rundt (som fortsatt er i utvikling) samt kunsten og tradisjoner rundt klokkeringing. Betegnelsen brukes især om større klokker og ringing i kirkeklokker.
Klokker er slaginstrumenter formet som en kuppel (omvendt kopp) med åpen munning eller hul sfære (lukket, med kule inni). Naturmaterialer som skjell eller frøbelger kan ha lignende lyddannelse, men kampanologien omhandler i første rekke menneskeskapte/formede klokker. Klokker kan lages i ulike materialer som glass og keramikk men blir oftest støpt i metall fordi det tåler hardere anslag uten å sprekke. Klokken holdes eller festes lengst unna munningen, for ikke å dempe vibrasjon. Cymbaler og Gong er ikke klokke fordi deres vibrasjoner er mer diskoid.