Kadesj
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kadesj (hettittisk: Kadeš) var oldtidsby i Midtøsten som er lokalisert ved elven Orontes i det som i dag er Syria. Den ble antatt av arkeologen Kenneth Kitchen å være ruinene ved Tell Nebi Mend,[1] omtrent 24 km sørvest for Homs (ca. 34°35′N 36°31′Ø) i nærheten av Al Qusayr i vestlige Syria. I henhold til teksten for inskripsjonene for slaget ved Kadesj (1274 f.Kr.) skal det ha ligget i nærheten av bystaten Tunip i landet til kongedømmet Amurru.
- For steder med lignende navn, se Kadesj-Barnea og Kedesj
Kadesj var målet for de militære kampanjene til de fleste faraoene i 18. egyptiske dynasti og en av mange fjerntliggende vasaller som ble underlagt av de sørlige inntrengingene til det hettittiske riket mellom 1500 og 1285 f.Kr. Mellom 1504 og 1492 f.Kr. drev farao Thutmosis I krig nordover og inn i Syria mot riket Mitanni som da var en vesallstat av hettittene og som sammen med Aram var en alliert med Kadisj. I 1479 f.Kr. kjempet farao Thutmosis III mot kongen av Kadesj i slaget ved Megiddo. I tiden under den kvinnelige farao Hatshepsut var det ingen krigføring mot Kadesj da hun var fokusert på å utvikle handelen mellom Rødehavet og sørover. Selv om Amenhotep II drev krig i Djahi (omtrentlig langs kysten fra Ashkelon til Libanon) fra da av og fram til styret til Horemheb 1319-1307 f.Kr. for et århundre, og halve Kanaan var i opprør, kunne egypterne gjøre lite med det. I 1306 f.Kr. lyktes Seti I å erobre byen Kadesj. I 1274, det femte året av Ramses IIs styre, ledet han en stor styrke av hestestridsvogner og infanteri de 1600 km for å gjenerobre den befestede byen. I slaget ved Kadesj møttes egypterne og hettittene i det som regnes som det største slaget mellom hestestridsvogner (kanskje opptil 6000 til sammen) i historien på slettene sør for Kadesj og vest for elven Orontes River.