Kronisk obstruktiv lungesykdom
type obstruktiv lungesykdom karakterisert ved langvarig dårlig luftstrøm From Wikipedia, the free encyclopedia
type obstruktiv lungesykdom karakterisert ved langvarig dårlig luftstrøm From Wikipedia, the free encyclopedia
Kronisk obstruktiv lungesykdom, ofte forkortet til KOLS, er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen. Diagnoser som hører til under denne samletermen inkluderer kronisk astmatisk bronkitt, kronisk bronkitt med obstruksjon, bronkiektasi og lungeemfysem.
| Kronisk obstruktiv lungesykdom | |||
|---|---|---|---|
 Vevsprøve av lunge fra en KOLS-pasient | |||
| Område(r) | Pulmonologi | ||
| Symptom(er) | Dyspné, hoste, hves | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | J41-42/J44 | ||
| ICD-9-kode | 496.0 | ||
| ICPC-2 | R95 | ||
| OMIM | 606963 | ||
| DiseasesDB | 2672 | ||
| eMedicine | 807143, 297664 | ||
| MeSH | D029424 | ||
KOLS blir ofte utløst av vedvarende irritasjon av luftveiene. Den vanligste årsaken er tobakksrøyking, og tilstanden blir derfor ofte kalt «røykerlunge». Forskere ved Columbia University i USA hevder dessuten å kunne påvise en sammenheng mellom inntak av bacon, pølser og andre kjøttvarer som inneholder nitrat og utvikling av KOLS.[1]
Vedvarende luftforurensning kan også føre til KOLS, spesielt om man oppholder seg i miljøer som inneholder kvartsstøv og metallholdige gasser. Hos mer enn 80 % av alle KOLS-pasientene er årsaken røyking.[2]
Omtrent 1 av 3 røykere utvikler sykdommen etter 20–30 års røyking.[3]
KOLS er på mange måter en klinisk diagnose, med symptomer som kortpustenhet, hoste og hyppige lungebetennelser. Faggruppen GOLD («The Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease») har utarbeidet et sett med kriterier (GOLD-kriteriene) som karakteriserer graden av sykdom basert på målinger ved spirometri. Ved spirometri måles blant annet total vitalkapasitet (også kalt Forsert vitalkapasitet, FVC), som et mål på hvor mye luft en person klarer å puste inn og ut, og mengden luft personen klarer å blåse ut i løpet av det første sekundet (FEV1).
I kriteriene inngår forholdet mellom vitalkapasiteten og FEV1, med andre ord hvor stor andel av total utblåsningsluft som pustes ut i løpet av første sekund (FEV1/FVC) og personens målte FEV1 oppgitt i prosent av en forventet verdi (justert etter alder, kjønn og vekt).
| Stadium | Kriterier | Sykdomsgrad |
|---|---|---|
| 0 | normal spirometri
kroniske symptomer |
Risiko for KOLS |
| I | FEV1/FVC < 70% FEV1 => 80 % av forventet Med eller uten symptomer |
Mild KOLS, kortidsvirkende bronkodilatorer ved behov |
| II | FEV1/FVC < 70% 50 % < FEV1 < 80 av forventet % Med eller uten symptomer |
Moderat KOLS, kortidsvirkende brokodilatorer ved behov + langtidsvirkende bronkodilatorer |
| III | FEV1/FVC < 70% 30 % < FEV1 < 50 % av forventet Med eller uten symptomer |
Alvorlig KOLS, kortidsvirkende brokodilatorer ved behov + langtidsvirkende bronkodilatorer + inhalasjonssteroider kombinert med LABA |
| IV | FEV1/FVC < 70% FEV1 < 30 % av forventet eller respirasjonssvikt og/eller høyresidig hjertesvikt |
Svært alvorlig KOLS, kortidsvirkende brokodilatorer ved behov + langtidsvirkende bronkodilatorer + inhalasjonssteroider kombinert med LABA + langtidsoksygenbehandling |
KOLS er en kronisk sykdom som ikke kan kureres. Behandlingen av KOLS-pasienter dreier seg primært om å bremse videre utvikling av tilstanden og behandling av sykdommens komplikasjoner, gjennom blant annet lungefysioterapi. Hos de fleste pasientene sees en gradvis forverring av sykdommen etterhvert som pasientene blir eldre. Siden tobakksrøyking er den hyppigste årsaken, er også røykekutt hos røykende KOLS-pasienter den viktigste faktoren for å bremse ytterligere utvikling av sykdommen. Det er vist at røykekutt, selv om det ikke kan helt stoppe fallet i lungefunksjon, hos de fleste KOLS-pasienter gir et fremtidig fall i lungefunksjon som er sammenlignbart med det en ser hos personer som ikke røyker. Røykekutt var lenge eneste behandling for KOLS som påviselig kunne forlenge pasientens liv. I årene rundt år 2000 ble det hevdet at forskning viste at behandling med statiner øker levetiden for KOLS-pasienter.[4] Senere gikk andre forskere ut og kalte påstanden og rapporter den var fremsatt i, for uetiske.[5] Det ble også rettet sterk kritikk mot legemiddelprodusenter for massiv og villedende markedsføring av statiner som livsforlengende behandling mot KOLS.[6] Forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved NTNU i Trondheim avdekket også at et stort antall norske leger lot seg villede av tallmateriale presentert av legemiddelfirmaene, og uttrykte bekymring over at de som tar helsepolitiske beslutninger ble villedet på samme måte.[7]
Pasienter som har KOLS har ofte mer eller mindre hyppige forverringer (også kalt eksaserbasjoner), karakterisert av økt tungpust, økt slimproduksjon og hoste, samt utvikling av lungebetennelse (pneumoni). Det er viktig at slike forverringer oppdages og behandles så raskt som mulig. Slike forverringer behandles vanligvis med oksygenbehandling i akuttfasen og antibiotika.
Medikamentell behandling av KOLS i en stabil fase er omdiskutert, men behandling med bronkodilatatorer, som beta-2-agonister, ipratropiumbromid og alfa-antagonister, er svært vanlig, som regel i kombinasjon med inhalasjonssteroid. Særlig effekten av steroider diskuteres, men disse benyttes ofte. Også slimløsende medikamenter benyttes hos flere. I Norge anbefales vaksiner mot influensa og pneumokokker til de fleste pasienter med KOLS.
Langtidsbehandling med oksygen anbefales hos pasienter med vedvarende hypoksi, det vil si målbar mangel på oksygen i blodet. Grunnet brannfaren er det et absolutt krav at pasienten er røykfri før langtidsbehandling gis. En fryktet komplikasjon av behandling med oksygen er CO2-retensjon (hyperkapni), hvor «overskuddet» av oksygen påvirker reguleringen av respirasjonen slik at utluftingen av CO2 fra lungene blir dårligere, og mengden CO2 i blodet øker. Det er dermed ikke alltid slik at jo mer oksygen, jo bedre.
Siden selve sykdommen i liten grad lar seg reversere, er det svært viktig at pasientens livskvalitet og mestring av sitt nedsatte funksjonsnivå gjøres så god som mulig. Dette kan oppnås gjennom trening og fysioterapi, ergoterapi, pusteøvelser og lignende.
Et klinisk forsøk som ble gjennomført fra juli 2006 til mars 2009 konkluderte med at akupunktur kan motvirke dyspné, tung pust, hos KOLS-pasienter.[8]
I Norge finnes flere institusjoner som tilbyr rehabiliteringsopphold for pasienter med KOLS, for eksempel ved Enhet for lungerehabilitering, Oslo universitetssykehus Helseforetak.
Ifølge World Health Organization (WHO) lider 80 millioner av moderat til alvorlig KOLS og 3 millioner døde av det i 2005. WHO har anslått at det i 2030 vil være den 4. hyppigste dødsårsak i verden.[9] En internasjonal undersøkelse fra september 2007 viste at antall KOLS-tilfeller øker kraftig jo eldre vi blir. For personer over 70 år så man i flere land en økning i forekomsten på 20 prosent. Til sammen deltok 9 500 voksne fra tolv forskjellige land i undersøkelsen, og Bergen og Reykjavik representerte Norden.[10]
Siden KOLS ikke blir diagnostisert inntil det blir klinisk påvist, underestimerer dataene for forekomst og mortalitet sterkt den sosioøkonomiske belastningen pga. KOLS.[11] I Storbritannia er KOLS årsak til 7 % av alle sykedager relatert til fravær fra arbeid.[12]
Røyking i den industrialiserte verden har fortsatt å falle, og dette fører til at forekomst av emfysem og pulmonary neoplasm vil avta sakte.
