norsk biskop From Wikipedia, the free encyclopedia
Jørgen Erikson (Haterslevenis) (født 1535[1], død 5. juni 1604)[2] var superintendent i Stavanger fra 1571 til sin død. Han skrev navnet sitt en gang som Haterslevis og en gang som Haddenslebien. Dette har vært tolket som at han var fra Haderslev i Jylland.
| Jørgen Erikson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1535 | ||
| Død | 5. juni 1604 | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Som 24-åring ble Erikson rektor på Katedralskolen i Bergen i 1559[3] og i 1560 kapellan på Bergenhus.[4] I perioden 1566–1570 studerte han i Wittenberg og København.[4] Teologien hans var mye påvirket av Niels Hemmingsen, Philip Melanchthon og Johan Brenz.[4]
Han dro så tilbake til Bergen og 2. november 1570 ble han forlovet med Adriane Schelderup – datter til superintendent Jens Skjelderup i Bergen.[5] Denne forbindelsen satte fortgang på karrieren hans. Allerede 4. november 1570 ble han kannik i Bergen[6] og 27. januar 1571 dro han til Stavanger som «hjelpebiskop».[7] 29. juli 1571 ble han viet til superintendent/biskop i Frue kirke i København og sendt tilbake til Stavanger.[4][8] I tillegg til sine nye inntekter fikk han også beholde inntektene fra stillingen i Bergen. 21. oktober 1571 stod bryllupet med Adriane Jensdatter Skjelderup.[9]
Jørgen Erikson fikk i 1574 gjennom at bondedelen av tienden i stiftet skulle gå til hospitalet og skolen i Stavanger.[10] Han fikk da bøndene, spesielt i Agder og Valdres, mot seg, for dette var penger som tidligere var gått til de fattige i hver enkelt bygd. På et møte i Skien i 1576 kom man fram til et kompromiss der bøndene fikk tilbake bondedelen av tienden, men måtte betale ett spann korn i året til skolen i Stavanger.[11] Selv etter denne avtalen var saken oppe til behandling flere ganger, og det er usikkert hvor mye penger som kom inn.
Jørgen Eriksen var fra 1571[12] til 1579[13] i strid om å få ny bolig. Tilslutt fikk han i 1579 tildelt en tomt like sør for der Sparebank 1 i Stavanger holder til nå, og fikk lov til å hogge tømmer i stiftets skoger. Den nye bispeboligen sto neppe ferdig før på 1580-tallet.[14]
Tilstanden til Domkirken i Stavanger var ikke bra og det var behov for penger til opprustning. I 1574 fikk Erikson kongens samtykke til å bruke alle renter og inntekter fra alle kirkene i stiftet til utbedring av Domkirken.[15] Hvor mye han fikk gjort med kirken er uvisst.
Jørgen Erikson fikk så langt vi vet trykket fire skrifter, en gravtale og tre religiøse skrifter. Ett av skriftene er tapt. John Elliot Quam påviser at de to andre skriftene i stor grad er avskrifter av eldre forfattere.[16] Det eneste originale er gravtalen etter Elisabet Pedersdatter i 1578. Av emnene i bøkene ser det likevel ut til at han var særlig opptatt av Det gamle testamentet. Han ble på 1800-tallet omtalt som en reformator, og den som i avsluttet reformasjonen i stiftet. I praksis vet vi lite om hva Jørgen Erikson gjorde, men man vet at han fikk gjeninnført Domkapitelet.
Erikson ble kjent med Niels Hemmingsen i København på 1560-tallet, en viktig demonolog og motstander av trolldom.[4] I 1572 ga han ut en samling av Hemmingsen sine tekster som han hadde oversett fra latin til dansk.[4] Det er trolig at Erikson delte Hemminsens syn på trolldom.
I Stavanger uttalte Erikson seg i trolldomsprosessene etter at lagmann Cosmus Arildssøn brukte signefolk, inkludert Jacob Jonson og Anne Knutsdatter.[4] Dette er den eneste tilfelle hvor vi kan knytte Jørgen Erikson mot en trolldomssak. Jørgen Erikson har nok vært forsiktig i slike saker.[17]
Han mente at trollfolk, signefolk og klokefolk burde brennes,[trenger referanse] og i 1584 skrev han til København for å få strengere lov mot folkelig magi og trolldom.[trenger referanse] En forordning kom samme året fra Fredrik II som straffet ikke bare skadevoldende trolldom (skading av dyr og mennesker ved magi), men også signing, klokefolk og klientene deres.[4]
I prekensamlingen hans om Jonas fra 1592 står det en del om trolldom, blant annet at sykdom var oftere Guds straff for synd enn djevelens gjerning gjennom trolldom.[4] Prekensamlingen er ikke Jørgen Erikssons egne ord, men oversettelse av eldre forfattere og trenger ikke å representere Jørgen Erikssons syn.
Erikson var svært kontroversiell og kom i mange konflikter. Han hadde mange saker som i dag ville kalle arbeidsrettssaker mot prester. Han kom også i konflikt etter krav om økte inntekter. Flere av hans tiltak ga langvarig strid, spesielt gjaldt dette bondedelen av tienden. I forhold til sentraladministrasjonen i København ser ut til å ha fått gjennomslag for det meste.
Han døde 5. juni 1604 under et kirkemøte i Bergen. Han ble gravlagt i Stavanger domkirke. Stavanger har hedret ham med Jørgen Erichsens gate på Lagård på Våland.
Erikson var gift en gang før han giftet seg med Adriane Skjelderup, men navnet på hans første kone er ukjent. 23. juni 1563 døde Helvig (Jørgensdatter) som var datter til Jørgen (Erikson).[18].
Adriane Skjelderup levde flere år etter at han døde og skiftet ble avholdt i 1627. Det har vært diskutert om Jørgen Eriksen også kan ha vært gift med Barbra Trondsdatter, men det er neppe tilfelle.[17] Man kjenner noen barn av Jørgen Eriksen og noen er usikre. De som regnes som sikre er Helvig Jørgensdatter, Daniel Jørgenson, Johannes Jørgenson, Susanne Jørgensdatter og Jens Jørgenson.
Et maleri av Erikson skal være malt av Peter Reimers i 1589. Originalen er i Stavanger Museum.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
