Justus Lipsius
flamandsk humanist, filolog og historiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Justus Lipsius (født 18. oktober 1547 i Overijse, død 25. mars 1606 i Leuven) var en sør-nederlandsk humanist, filolog og historiker. Han er kjent som grunnleggeren av nystoisismen.
Justus Lipsius | |||
---|---|---|---|
Født | 18. okt. 1547[1] Overijse | ||
Død | 23. mars 1606[2][3][4] (58 år) Leuven[5] | ||
Beskjeftigelse | Grammatiker, historiker, filosof, klassisk filolog, filolog, humanist, universitetslærer, skribent | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Dr.juris (1576) (deles ut av: Universitetet i Leiden)[6] | ||
Utdannet ved | det gamle universitetet i Leuven UCLouvain[7] | ||
Nasjonalitet | De spanske Nederlandene | ||
Michel de Montaigne beskriver ham i sitt «Essays II.12» som en av samtidens mest lærde menn. Andre har beskrevet ham som Nederlandenes største lærde i renessansen, bare forbigått av Erasmus.[8]
Lipsius levde og arbeidet i en meget urolig tid. Åttiårskrigen og inkvisisjonen var i full gang, og det var store motsetninger mellom katolikkene på den ene siden og protestantene, som var delt i kalvinister og lutheranere, på den andre. Han valgte å ta standpunkt mot åttiårskrigen, siden han konkluderte at tyranni var bedre enn krig og opprør. Justus Lipsius ble født i den katolske delen av Nederlandene, men konverterte til protestantismen da han skulle arbeide i Jena. Senere, da han vendte tilbake til Leuven, konverterte han tilbake til katolisismen. Han arbeidet som professor i den lutherske byen Jena i Thüringen, i den kalvinistiske byen Leiden og i den katolske byen Leuven i de spanske Nederlandene.
Lipsius avsluttet karrieren som professor ved universitetet i Leuven i markgrevskapet Antwerpen. Hans viktigste politiske verk er den stoiske dialogen De Constantia fra 1584. Her prøvde han å få frem en ny filosofi ved å kombinere stoisismen og kristendommen. Håpet var at denne skulle hjelpe menneskene i en tid dominert av religiøse kriger.
Hans livsprosjekt var å omforme samtidens moralfilosofi gjennom en ny tolkning av filosofen Senecas arbeider og dessuten å blåse nytt liv i politikken ved hjelp av historikeren Tacitus' arbeider. Før han utga hovedverket om Senecas filosofiske skrifter i 1605, hadde han skrevet to teoretiske verk om stoisismen. Disse la grunnlaget for en ny tolkning av Seneca og stoikernes læresetninger.
Peter Paul Rubens, bror av Philip Rubens, som var en av lærlingene til Lipsius, portretterte Lipsius i bildet De fire filosofene som nå befinner seg i Palazzo Pitti i Firenze, Italia.