![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bf/Yuri_Annenkov_%2528self-portrait%252C_1910_GRM%2529.jpg/640px-Yuri_Annenkov_%2528self-portrait%252C_1910_GRM%2529.jpg&w=640&q=50)
Jurij Annenkov
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jurij «Georges» Pavlovitsj Annenkov (russisk: Юрий Павлович Анненков; født 11. julijul./ 23. juli 1889greg. i Petropavlovsk, Russland, død 12. juli 1974), var en russisk/fransk maler, grafiker, kunstkritiker og forfatter. Han laget blant annet plakater, illustrasjoner, kostymer og teaterdekorasjoner. Han var en ledende person i innenfor europeisk avantgarde og en av Russlands fremste tegnere.[7][8][9][10] En del av Annenkovs bilder ble utstilt i Berlin i 1922 sammen med andre ledende russiske konstruktivister;[11] utstillingen Die erste russische Kunstausstellung var på Galerie van Diemen med støtte av det nye regimet i Russland.[10] Romanen En beretning om bagateller (1934) var delvis selvbiografisk. I 1966 ga han ut Mine møters dagbok. En tragediesyklus. Han publiserte under pseudonymet Boris Temirjasev.[8]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Mandelstam%2C_Cukovsky%2C_Livshiz_%26_Annenkov_1914_Karl_Bulla.jpg/640px-Mandelstam%2C_Cukovsky%2C_Livshiz_%26_Annenkov_1914_Karl_Bulla.jpg)
Jurij Annenkov | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. juli 1889[1][2]![]() Petropavlovsk-Kamtsjatskij[3][1] | ||
Død | 12. juli 1974[4][1][5][2]![]() 14. arrondissement (Frankrike)[6][1] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, kostymedesigner, designer, grafiker, kommentator ![]() | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Cimetière de Bagneux | ||
Annenkov tilhørte avantgardistene og var i tiden 1911-1913 og fra 1925 bosatt Paris. På 1920 laget han non-figurative komposisjoner med metaller. I 1925 var han Sovjetunionens offisielle utsending til en konferanse, men reiste ikke tilbake og begynte figurativ maling. På 1940 vendte han tilbake til abstrakt, ekspresjonistisk kunst.[7] Han var en teknisk dyktig kunstner med en forkjærlighet for det groteske.[8] Han var særlig kjent for sine portretter. Han var ikke avvisende til den russiske revolusjonen.[9] Annenkov tegnet eller malte portretter av de fremstående personer i samtiden, blant annet Trotskij og Maksim Gorkij.[12] Han malte et portrett av Lenin i 1921. Annenkov besøkte sammen med Lev Kamenjev den syke og sterkt svekkede Lenin i Gorki i desember 1923; Nadezjda Krupskaja nektet ham å lage et nytt portrett.[13][14] Etter revolusjonen underviste han på kunstakademiet i Petrograd.[15]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Portrait_of_Leon_Trotsky%2C_by_Yury_Annenkov%2C_%28unreadable%29%2C_1923_%2814264399427%29.jpg/640px-Portrait_of_Leon_Trotsky%2C_by_Yury_Annenkov%2C_%28unreadable%29%2C_1923_%2814264399427%29.jpg)
Annenkov møtte Sergej Eisenstein i Paris i 1929-1930 og skisserte der et portrett av Eisenstein.[16] Han malte et portrett av sin venn Jonas Lied.[17] Annenkovs portrett av forleggeren Aleksandr Tikhonov ble i 2014 solgt for 4 millioner pund på auksjon hos Christie's.[18]
I Frankrike sto han for kostymer i Max Ophüls filmer,[19] blant annet Fruens hemmelige timer som han ble Oscar-nominert for.[20] Han laget kostymer til blant annet Black Magic («Cagliostro») (1949) regissert av Gregory Ratoff og Orson Welles i hovedrollen; Annenkov forteller om innspillingen i Italia i sine memoarer.[21]
Hans far, Pavel Annenkov, kom fra en velstående jordeierfamilie og var en ledende litteraturkritiker i Russland og nær venn av Nikolaj Gogol og Ivan Turgenejev. Pavel Annenkov hadde også forbindelser med Karl Marx, Fjodor Dostojevskij og Leo Tolstoj.[22][23][24][25] Annenkov møtte Isaak Babel flere ganger i Paris og de to brevvekslet.[26]