Jugorskijhalvøya

Jugorskijhalvøya (russisk: Югорский полуостров – Jugorskij poluostrov) er ei 18 000 km² stor halvøy i det autonome området Nenetsia i Russland. Den avgrenses i vest av Khajpudyrbukta i Petsjorahavet, i nordvest av Jugorskijsundet, som skiller den fra øya Vajgatsj, og i nordøst av Karahavet, og østover til munningen av elva Kara og Bajdaratskbukta.

Jugorskijhalvøyas beliggenhet

Halvøya består for det meste av kupert lavland med høyder opp til 200 meter. Langs kysten finnes mange marine og glasiale avsetninger. Langs den sentrale del av halvøya ligger den lave fjellkjeden Paj-Khoj, en nordlig utløper av Uralfjellene. Det høyeste punktet er Gora Moreiz på 467 moh. Den største elva på halvøya er Bolsjaja Oju, som munner ut i Jugorskijsundet.

Klimaet på halvøya er subarktisk, med 7 måneder vinter og en kort, kald sommer. Middeltemperaturen varierer fra -20 °C i januar til +7 °C i juli, og årlig nedbør er 300 mm. Sammenlignet med Barentshavet, som mottar relativt varme havstrømmer fra Atlanterhavet, er Karahavet mye kaldere, og er frosset over i ni måneder hvert år. På grunn av dette er det ofte om våren og høsten at østkysten av Jugorskijhalvøya er tilfrosset, mens vestkysten er isfri. Området består hovedsakelig av tundra, med en sparsom vegetasjon for det meste bestående av mose, lav og gress.

Halvøya har navn etter Jugra, som var navnet russerne brukte om landområdene øst for Petsjora og Ural fra 1000- til 1700-tallet.

Foruten nenetsere bor det også noen russere på den tynt befolkede halvøya. De største bosetningene er havna Amderma i nord, og Ust-Kara helt i sørøst. Ved Ust-Kara ligger også Kara-krateret, som ble dannet av et meteorittnedslag for rundt 70 millioner år siden.

Eksterne lenker

• «Югорский полуостров», Store sovjetiske encyklopedi