Jostedalsbreen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jostedalsbreen er en isbre i Vestland fylke, i kommunene Luster, Sogndal, Sunnfjord og Stryn, samt en liten del i Skjåk kommune i Innlandet. Breen dekker et areal på 487 km² og er den største isbreen på det europeiske fastland med et samlet areal på over 480 km². Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 og dekker et areal på 1310 km².
Jostedalsbreen | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Land | Norge | ||
Område | Luster, Sogndal, Sunnfjord og Stryn i Vestland, samt Skjåk i Innlandet | ||
Dimensjoner | |||
Areal | 487 km² | ||
Toppunkt | 1952 moh. | ||
Bunnpunkt | 350 moh. | ||
Beliggenhet | |||
Jostedalsbreens høyeste punkt er Høgste Breakulen 1952 moh. Det høyeste fjellet nær breen er Lodalskåpa 2083 moh. Flere brearmer går langt ned i dalene, bl.a. Bøyabreen i Fjærland og Nigardsbreen, begge til ca. 300 moh. På det tykkeste er breen ca. 600 meter. Jostedalsbreen strekker seg over et stort platå i over 1.600 moh. Den har en sammenhengende lengde på vel 60 km og dekker nesten halvparten av nasjonalparken.
Øverst på Jostedalsbreen kan det snø nesten året rundt, og nysnø legger seg på gammel snø slik at underliggende lag gradvis hardner til is som deretter siger nedover. Lenger nede er det varmere, og smeltingen tiltar. Jostedalsbreen har variert sterkt i størrelse siden siste istid. I perioder har den trolig forsvunnet helt. Antagelig begynte den siste gjendannelsen av breen rundt 500 f.Kr. Rundt 1700 var den nokså lik Jostedalsbreen i moderne tid, men i den lille istid på 1700-tallet vokste den voldsomt og raserte flere gårdsbruk i Nordfjord og selve Jostedalen. Senere variasjoner kan ses i endemorene som ble avsatt ved hvert av breens fremstøt. Ved Nigardsbreen er 1875-morenen spesielt synlig. Rundt 1930 strakte breen seg til det nåværende utløpet av Nigardsvannet, som ble dannet under breens raske tilbakegang 1930-67. Tilbakegangen var deretter mye langsommere, og stoppet i starten av 1980-årene. Total tilbakegang i årene 1750-1990 var nesten 5 km. Tidlig på 1990-tallet pågikk en oppbygging av breens nedre deler, slik at den vokste seg tykkere enn på lenge, mens de andre store brearmene ned mot Jostedalen trakk seg tilbake.[1]