Joseph Babinski
From Wikipedia, the free encyclopedia
Joseph Jules François Félix Babinski (polsk Józef Julian Franciszek Feliks Babiński, født 17. november 1857, død 29. oktober 1932) var en polsk-fransk lege (nevrolog) og en foregangsmann i nevrokirurgien.
Joseph Babinski | |||
---|---|---|---|
Født | Józef Julian Franciszek Feliks Babiński 17. nov. 1857[1][2][3] Paris[4][5][6] | ||
Død | 29. okt. 1932[7][8][2][9] (74 år) Paris[10][5][6] | ||
Beskjeftigelse | Nevrolog, hjerneforsker, lege | ||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Søsken | Henri Babinski | ||
Nasjonalitet | Frankrike Polen | ||
Gravlagt | Cimetière des Champeaux | ||
Medlem av | Towarzystwo Naukowe we Lwowie Académie nationale de médecine | ||
Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen (1921)[11] | ||
Hans arbeid innenfor nervesystemets fysiologi fikk banebrytende betydning for utviklingen av nevrologien.[trenger referanse] Han er mest kjent for sin beskrivelse av et av de viktigste nevrologiske tegn – Babinskis tegn – en patologisk fotrefleks som er et klinisk tegn på skade i pyramidebanen i sentralnervesystemet. Han var også den første som beskrev anosognosi.[trenger referanse]
Babinski var sønn av polske emigranter (faren var ingeniør), som flyktet i 1848 fra Warszawa til Paris på grunn av forfølgelse fra det russiske regimet, som slo hardt ned på polakkenes kamp om selvstendighet. Babinski utgav noen av verkene sine på polsk.