Joseph Addison (født 1. mai 1672 i Milston i Wiltshire, død 17. juni 1719 i London) var en engelsk essayist og redaktør. Han er særlig kjent som grunnleggeren (sammen med iren Richard Steele) av det samfunnskritiske tidsskriftet The Spectator.
| Joseph Addison | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1672[1][2][3][4] Milston[5][6][7] | ||
| Død | 17. juni 1719[1][2][3][4] (47 år) Kensington (Kongeriket Storbritannia) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,[8][9] skribent,[8][9][10] dramatiker,[9] lyriker,[11] journalist, redaktør, librettist, korrespondent, essayist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | The Queen's College Charterhouse School King Edward VI School | ||
| Ektefelle | Charlotte Addison (1716–) | ||
| Far | Lancelot Addison[12] | ||
| Mor | Jane Gulston[12] | ||
| Parti | Whig | ||
| Nasjonalitet | England | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Språk | Latin,[9] engelsk[13][9][14][15] | ||
| Periode | 1700-tallet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
Addison var født i Milston i Wiltshire, men familien flytta kort etter til Lichfield, der faren fikk embete som sokneprest. Han studerte ved Charterhouse School – der han møtte Steele – og seinere ved Queen's College ved Universitetet i Oxford.
I 1699 mottok han et stipend som han brukte på lange utenlandsopphold på kontinentet. I 1708 ble han innvalgt i parlamentet, og kort etter utnevnt til en statssekretærstilling med særlig ansvar for irske spørsmål. Han oppholdt seg et års tid i Irland, og kom der i kontakt med Jonathan Swift.
I 1709 begynte Richard Steele å gi ut tidsskriftet The Tatler, og Addison ble snart trukket inn som bidragsyter. The Tatlers levetid ble kort, men i 1711 gikk Addison og Steele ut med et nytt og mer seriøst tidsskrift – The Spectator. Kombinasjonen av Addisons praktisk-filosofiske betraktninger og Steeles mer åpent politiske artikler om fattigdomsproblemet og andre aktuelle samfunnsspørsmål gjorde Spectator til et forbilde for mange andre av opplysningstidas tidsskrifter, både i England og andre land. Spectator ble avløst av The Guardian i 1713 og av The Englishman i 1714, og Addison og Steele befesta ytterligere sin posisjon som foregangsmenn for en kritisk offentlighet.
Ved siden av sitt virke som statstjenestemann, skribent og essayist hadde Addison også en litterær karriere. Hans mest kjente verk er skuespillet Cato, der han gjennom en handling fra antikkens Roma belyser spørsmål om frihet og tyranni, republikk og monarki, fornuft og følelser. Skuespillet ble spilt på mange britiske scener, såvel som i Irland og i koloniene i Nord-Amerika, og har trolig inspirert mennene bak den amerikanske uavhengighetskrigen.
Addisons siste år ble forringet gjennom et ulykkelig ekteskap med en adelig enke og sviktende helse. I 1718 ble han av helseårsaker tvunget til å trekke seg fra sin stilling som minister, og han døde året etter i en alder av 47 år. Han er gravlagt i Westminster Abbey.
Essayer
Det er hovedsakelig som essayist som Addison huskes for i dag. Han begynte å skrive sine essayer svært tilfeldig. I april 1709 startet hans barndomsvenn Richard Steele bladet The Tatler. Addison ble inspirerte av ham til å skrive, og mens han skrev 42 essayer skrev Steele hele 188. Om Addisons hjelp uttalte Steele: «Da jeg en gang kalte ham inn kunne jeg ikke bestå uten å være avhengig av ham.» Den 2. januar 1711 gikk The Tatler inn, og den 1. mars 1711 kom The Spectator ut, og det fortsatte fram til 6. desember 1712. Bladet ble utgitt daglig og fikk stor popularitet. Det utøvde en relativ stor innflytelse på samtidens lesende publikum. Addison ble en ledende partner og bidro med hele 274 essayer ut av totalt 555. Stele skrev 236. Addison assisterte også Steele med utgivelsen av The Guardian som begynte i 1713.
Den luftige og sosiale stilen til essayer som Richard Hurd, biskop av Worcester, sto for, er tilskrevet en «addisonsk avslutning» for dens stil med preposisjoner, uformelle grammatikalske konstruksjoner som avslutter en setning med en preposisjon.[16]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
