Johannes Kinnamos
From Wikipedia, the free encyclopedia
Johannes Kinnamos eller Cinnamus (Gresk: Ἰωάννης Κίνναμος), født kort etter 1143, død etter 1185, var en bysantinsk historiker. Han var «keiserlig sekretær» («grammatikos», sannsynligvis knyttet til den militære administrasjonen) for keiser Manuel I Komnenos som regjerte fra 1143 til 1180. Kinnamos fulgte keiseren på flere felttog i Europa og i Lilleasia. Det er sannsynlig at Kinnamos levde lenger enn de etterfølgende keiserne Alexios II Komnenos (død 1183) og Andronikos I Komnenos (død 1185).
Johannes Kinnamos | |||
---|---|---|---|
Født | 1143[1]![]() | ||
Død | 1185![]() | ||
Beskjeftigelse | Historiker, skribent ![]() | ||
Nasjonalitet | Østromerriket |
Kinnamos forfattet et historieverk[2] som dekker Østromerrikets historie i perioden 1118-1176 og som dermed er en fortsettelse av Anna Komnenas historieverk Alexiaden. Kinnamos’ historie dekker regjeringstiden fra Johannes II Komnenos (regjerte 1118-1143) og fram til Manuel I’s felttog mot Rum-sultanatet og hans fatale nederlag i slaget ved Myriokephalon den 17. september 1176.
Kinnamos’ verk slutter brått, men det er trolig at originalteksten fortsetter til Manuels død. Det er også tegn som tyder på at teksten er en del av et vesentlig større verk. Historiens helt er keiser Manuel, og Kinnamos fremhever hele tiden det bysantinske keiserdømmets fortreffelighet framfor andre riker. Han er tydelig i opposisjon til paven. Han skriver likevel rett fram som en soldats erindringer. Verket er gjennomarbeidet og stilen, som er i Xenofons ånd, er enkel sammenlignet med andre mer svulstige fremstillinger i perioden. Han er av enkelte, blant andre den britiske leksikografen William Smith, betraktet som en av de beste historieskribentene i perioden.[3]
Johannes Kinnamos skal også ha skrevet en bok om en av de britiske erobrerne, men denne og andre av hans verk (inkludert resten av historieverket) har gått tapt.