britisk skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Jill Esmond (født Jill Esmond Moore 26. januar 1908 i London, død 28. juli 1990 i London) var en britisk skuespiller.
| Jill Esmond | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. jan. 1908[1][2][3][4] London[1] | ||
| Død | 28. juli 1990[1][2][3][4] (82 år) Wimbledon | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller | ||
| Utdannet ved | Royal Academy of Dramatic Art (–1926) (studieretning: skuespillerkunst)[5] | ||
| Ektefelle | Laurence Olivier (1930–1940)[6][7] | ||
| Far | Henry V. Esmond | ||
| Mor | Eva Moore[8] | ||
| Barn | Simon Tarquin Olivier[8] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Abney Park Cemetery | ||
| Aktive år | 1930–1956 | ||
| IMDb | IMDb | ||
.png)
Esmond var datter av teaterskuespillerne Henry Vernon Esmond og Eva Moore. Mens hennes foreldre turnerte med teaterselskaper tilbrakte Esmond barndommen i kostskoler inntil hun besluttet i en alder av 14 år å bli skuespiller.
Hun debuterte på scenen ved å spille Wendy i Gladys Coopers Peter Pan, men hennes suksess varte ikke lenge. Da hennes far døde brått i 1922 vendte hun tilbake til skolen og hadde da oppgitt sin ambisjon om å spille.
Etter å ha kommet over sin fars død begynte hun å studere ved teaterskolen Royal Academy of Dramatic Art i London, og kom deretter tilbake til scenen i West End i 1924. Året etter spilte hun opp mot sin mor i stykket Mary, Mary Quite Contrary, og etter en rekke andre roller fikk hun kritikersuksess for hennes rolle som en ung selvmordskandidat i Outward Bound.
I 1928 opptrådte hun i produksjonen av Bird in the Hand hvor hun møtte skuespilleren Laurence Olivier for første gang. I hans selvbiografi skrev Olivier senere at han var betatt av Edmond, og at hennes kjølige likegyldighet til ham gjorde intet annet enn å øke hans glød. Da stykket ble satt opp på Broadway ble Esmond valgt til den amerikanske produksjonen, men ikke Olivier.
Bestemt på å være nær Esmond reiste han til New York hvor han fant arbeid som skuespiller. Esmond fikk strålende kritikker for hennes framføring. Olivier fortsatt å følge etter Esmond, og etter å ha fridd til henne gjentatte ganger sa hun til slutt ja og paret ble gift den 25. juli 1930. De fikk en sønn, Tarquin Olivier, født 21. august 1936, som senere ble en filmprodusent.
Da hun kom tilbake til Storbritannia gjorde hun sin filmdebut i en tidlig Alfred Hitchcock-film, The Skin Game (1931), og i løpet av de neste årene opptrådte hun flere britiske filmer, blant annet Thirteen Women (1932). Hun gjorde også to teaterproduksjoner på Broadway sammen med Olivier, Private Lives i 1931 sammen med Noel Coward og Gertrude Lawrence, og The Green Bay Tree i 1933.
Hennes karriere fortsatte å stige mens Oliviers egen karriere synes å flate ut, men da han på nytt begynte å vise lovende takter etter noen år begynte hun å avvise roller. Hun hadde blitt lovet en rolle av David O. Selznick i A Bill of Divorcement (1932), men til kun halv lønn. I mellomtiden hadde Olivier oppdaget at Katharine Hepburn hadde blitt lovet en langt høyere lønn. Han overbeviste Esmond om at hun måtte si nei til rollen. Filmen ble kjempesuksess og den berømmelse som Hepburn fikk kunne ha vært Esmonds.
Esmond sto imot offentliggjøringen av Oliviers affære med Vivien Leigh og krevde ikke skilsmisse. Presset av Olivier som var ivrig etter å gifte seg med Leigh ga hun til slutt etter og de ble skilt den 29. januar 1940. mange biografier har hevdet at hennes beslutning var delvis basert på at hun hadde oppdaget at hun var lesbisk.[9] Hun vendte kortvarig tilbake til skuespill og hadde en del roller i populære filmer som Journey for Margaret, The Pied Piper og Ut av skodden (alle utkom i 1942) og The White Cliffs of Dover (1944).
Hun hadde hovedrolle i Boradway-produksjonen av Emlyn Williams' skuespill The Morning Star i 1942, en produksjon som også er kjent for at Gregory Peck hadde sine skuespillerdebut der. Hennes ble mer sporadisk med tiden og hun gjorde sin siste filmopptreden i 1955, men hadde en gjentagende rolle som Eleanora av Aquitaine i TV-serien The Adventures of Robin Hood på slutten av 1950-tallet.
I hennes siste år diskuterte Esmond den bitterhet som hun følte mot Olivier og hennes følelser av at hun hadde ofret sin karriere slik at han kunne fremme sin egen, kun for å oppdage at hun var blitt ondskapsfullt forkastet. Imidlertid holdt Esmond kontakten med Olivier og i et brev til deres sønn Tarquin sa at «Det er morsomt etter all denne tiden at jeg fortsatt kan elske ham så mye», videre kom hun til hans minnegudstjeneste i oktober 1989 i Westminster Abbey, skrøpelig og i rullestol.[10]
Hun døde 82 år gammel den 28. juli 1990 i Wandsworth i London.[11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
