Jernbane i India
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jernbanen i India styres hovedsakelig av det statlige selskapet Indian Railways, som eies av det indiske jernbanedepartementet. Det er dette selskapet som står for så å si all jernbanedrift i landet. Tog er et utbredt transportmiddel for langdistansetransport i India. Jernbanenettet dekker praktisk talt hele landet, og har en samlet lengde på 63 140 km.[1] Det sies å være det fjerde største, nasjonale jernbanenettverket i verden[2], ettersom det transporterer over seks milliarder passasjerer og over 350 millioner tonn gods årlig. Jernbanen opererer i Indias 28 delstater og tre unionsterritorier, og har også et begrenset tilbud til Nepal, Bangladesh og Pakistan. Både passasjer- og godstrafikken har hatt en jevn vekst, og ifølge avisrapporter fra januar 2010, fraktet Indian Railways over syv milliarder passasjerer i 2009 (omtrent fem ganger så mange passasjerer som det det kinesiske, statlige jernbaneselskapet, China Railways, fraktet i samme periode).
I 2012 oppgis passasjerantallet på det indiske jernbanenettet til 18 000 000 hver dag.[3]
I India startet driften på den første jernbanen i 1853[4], og da landet fikk sin uavhengighet i 1947 omfattet landets anlegg 42 baner. Jernbanene ble nasjonalisert i 1951 og lagt inn i selskapet Indian Railways, som fikk ansvaret for det som også den gangen var et av de største jernbanenettene i verden. Bredspor med sporvidde 1 676 mm dominerer det indiske systemet og er nå innført som standard for jernbanen i India. Nyere anlegg med meterspor og smalspor blir lagt om til bredspor i et prosjekt som har fått navnet Project Unigauge. Damplokomotivene har gjennom de siste årene blitt erstattet av diesel- og elektriske lokomotiver.
India produserer lokomotiver flere steder. Landet har sitt eget kodesystem som identifiserer lokomotivenes sporvidde, motortype og driftsform. Signallys er vanlig, men i enkelte, avsidesliggende områder brukes fortsatt gamle, mekaniske signalsystemer i form av semaforer og skiver. Tilbudet til de reisende spenner fra økonomiklasse til førsteklasse med klimastyrte vogner. Togene klassifiseres etter hastighet og driftsområde. Offisielt identifiseres alle tog med en kode som har fire sifre, men en del er også kjent med unike navn. Billettsystemet er i hovedsak datastyrt og det er mulig å kjøpe billetter med plassreservasjon eller uten fast plass.