Jeremias Gotthelf
sveitsisk skribent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jeremias Gotthelf (pseudonym for Albert Bitzius; født 4. oktober 1797 i Murten, død 22. oktober 1854 i Lützelflüh) var en sveitsisk forfatter og sogneprest.
Jeremias Gotthelf | |||
---|---|---|---|
Født | Albert Bitzius 4. okt. 1797[1][2][3][4] Murten[1] | ||
Død | 22. okt. 1854[1][2][4][5] (57 år) Lützelflüh[1] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[6][7] romanforfatter, protestantisk prest,[7] teolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Bern | ||
Ektefelle | Henriette Bitzius-Zeender | ||
Barn | Albert Bitzius Henriette Rüetschi | ||
Nasjonalitet | Sveits[1] | ||
Gravlagt | Lützelflüh | ||
Språk | Sveitsisk standardtysk, tysk[8][9] | ||
Medlem av | Zofingia | ||
Pseudonym | Jeremias Gotthelf | ||
Viktige verk | Den sorte edderkopp, Q1751009, Q2568070, Q1333830, Kurt von Koppigen, Q1580569, Q2475030, Ulric the farm servant, Q1196051, Q1192482, Q809284 | ||
Påvirket av | Johann Heinrich Pestalozzi | ||
Nettsted | https://www.gotthelf.ch | ||
IMDb | IMDb | ||
Bitzius var prestesønn, og var fra 1832 prest i Lützelflüh i Emmental. Med debutboken Der Bauernspiegel oder Lebesgeschichet des J. G. (1837; «Bondespeilet») fremsto han som en av den tyskspråklige litteraturens fremste bondeskildrere. Debutboken var skrevet i førsteperson som en selvbiografi tillagt den fiktive fortelleren «Jeremias Gotthelf», og forfatteren tok siden navnet i bruk for hele forfatterskapet. Han skrev i alt 12-13 romaner og ca 50 noveller på sine 18 år som forfatter.
Nesten alle hans fortellinger foregår «blant sveitsiske bønder og landsbyfolk»[10] Hans opprinnelige målgruppe var sognebarna, og de didaktiske intensjonene følger med også når han skriver for et større publikum. Han «la større vekt på folkeoppdragende momenter enn på kunstnerisk utførelse»[11], og for ham «var det ingen skillelinje mellom prestegjerningen og litteraturen; ja, han nøler ikke med å flette inn bruddstykker av sine prekener i romanene»[12]. Slik fremstår tekstene ofte som impulsive collager, som en blanding av praktiske råd, oppbyggelser, anekdoter og roman.[12] Til tross for de begrensningene som ligger i skrivestilen og i de didaktiske intensjonene regnes Gotthelf som en klassiker, og omtales som «en sveitsisk Homer»[12], på grunn av en «fortellerevne av uvanlig kraft og en realisme som har sett både menneskets storhet og dets elendighet.»[10]
På norsk finnes Gull og kjærlighet (1950; Geld und Geist 1844) og Den sorte edderkopp (1975 i Mesterverk fra verdenslitteraturen; Die schwarze Spinne 1842). Andre viktige bøker er Uli der Knecht (1841) og oppfølgeren Uli der Pächter (1846), som skildrer «tjenestegutten Ulis utvikling fra lømmel og ranglefant til aktverdig selveierbonde».[13]