Jens Nilssøn
norsk biskop / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jens Nilssøn (latin Joannes Nicolai, også kjent som Jens Nilsen eller Jens Nilsson, født 1538 i Oslo, død 1600) var en norsk biskop (superintendent) i Oslo, dikter og forfatter. Han var en av Oslohumanistene, en krets av menn som levde og virket på Østlandet i siste halvdel av 1500-tallet og gjennom sine lærde studier representerer humanismens gjennombrudd også i Norge.
Jens Nilssøn | |||
---|---|---|---|
Født | 1538![]() Oslo | ||
Død | 1600[1][2][3][4]![]() | ||
Beskjeftigelse | Teolog, prest, lyriker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Ektefelle | Magdalena Berg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0a/Jens_Nilss%C3%B8n.jpg)
Jens Nilssøn vokste opp i Oslo, studerte i København, og ble tidlig utnevnt til biskop Frants Bergs medhjelper i Oslo og Hamar stift, før han i 1580 etterfulgte ham på bispestolen. Som biskop avsluttet han reformasjonsverket i sitt stift og gjennomførte en administrativ nyordning av kirkestyrelsen.
Han utga i sin levetid flere latinske og danske bøker og sto i brevveksling med en rekke av samtidens fremste personligheter i Danmark-Norge, blant andre Tycho Brahe. Dessuten har han etterlatt seg en rekke skrifter på latin og dansk som gjør at han er den personligheten blant alle nordmenn før 1600 som man kjenner best. Særlig er han berømt for sine Visitasbøker som han lot «drengen» Oluf Børgessøn nedskrive under sine mange visitasreiser over hele Østlandet, og som danner et enestående tidsbilde fra 1500-tallets sørøstlige trakter av Norge. Han skrev også latinsk poesi, dyrket naturvitenskapene, særlig astronomien, og var levende interessert i Norges forhistorie. Han fikk bevart flere middelalderhåndskrifter for ettertiden, for eksempel Jǫfraskinna.