Jan Žižka
tsjekkisk hærfører From Wikipedia, the free encyclopedia
tsjekkisk hærfører From Wikipedia, the free encyclopedia
Jan Žižka z Trocnova a Kalicha, eller bare Jan Žižka uttale (ca. 1360–1424), var taborittenes viktigste hærfører i de borgerkrigslignende husitterkrigene i Tsjekkia i 1420-årene. Žižka var en suksessrik militær leder, og er blitt en tsjekkisk folkehelt.
| Jan Žižka | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1360[1] Památník Jana Žižky z Trocnova Trocnov[2][3] | ||
| Død | 11. okt. 1424[4][5][2][6] Žižkovo Pole Přibyslav[2][7] Pest | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder, aristokrat, politiker, soldat | ||
| Søsken | Jaroslav z Trocnova | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Böhmen | ||
| Troskap | Husittene | ||
| Militær grad | Ataman | ||
| Deltok i | Slaget ved Tannenberg, husitterkrigene, slaget ved Nekmíř, slaget ved Sudoměř, slaget ved Vitkov, slaget ved Vyšehrad, slaget ved Kutná Hora, slaget ved Nebovidy, slaget ved Deutschbrod, slaget ved Hořice, den store krig med Den tyske orden, slaget ved Nysa | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Žižka kom antagelig fra en sør-böhmisk landadelsfamilie. Fødselsåret 1360 er omdiskutert, andre kilder antyder ca. 1376,[8] og at Žižka ville vært for gammel for bedriftene hvis han var født rundt 1360. Hans tidlige liv er ikke godt dokumentert, men det hevdes at han var i tjeneste hos den böhmiske kongen Wenzel. I 1410 deltok han som leiesoldat i slaget ved Tannenberg på Vladislav II Jagello av Polens side, etter å ha blitt avvist av motparten.[9]
Han fikk tilnavnet «enøyde Žižka» etter å ha mistet et øye i ungdommen. I 1421 ble han blind etter å ha mistet det andre øyet i et slag.
Fra 1412 tjente han som kastellan (kommandant) i Praha for det böhmiske hoffet. Jan Žižka var en tilhenger av Jan Hus' lære og ble etter hans henrettelse i 1415 talsmann for den husittiske bevegelsen.
Žižka ble for alvor kjent under husitterkrigene fra 1419.
Etter den første defenestrasjonen i Praha 30. juli 1419 og kong Wenzels død noen uker senere brøt det ut et husittopprør i Praha og Böhmen. Žižka og hans tilhengere flyttet da først til Plzeň. I desember 1419, ved Nekmíř nær Plzeň, oppnådde han sin første militære suksess mot overlegne kongelige tropper. Da de måtte forlate Plzeň, flyttet husittene til Tábor. På vei dit lyktes Žižka, den 25. mars 1420 i nærheten av Sudoměř i Sør-Böhmen, å slå nok en overlegen hær av katolikker.
Karakteristisk for hans kamptaktikk var bruk av vognborger samt bruk av nye våpen, som kruttkanoner, en tidlig versjon av stridsvogn og geværer (tsjekkisk: píšťala). Hans egen religiøse overbevisning og vissheten om seier i egenskap av å være «Guds kriger» bidro også til hans suksess. Han, og taborittene under hans ledelse tapte aldri en kamp, noe som ga Žižka et rykte for å være uovervinnelig.
I Tábor ble den erfarne militære lederen Žižka valgt til felthetman (general) for taborittene.
I Brno valgte de böhmiske stenderne i 1420 Wenzels bror Sigismund som etterfølger. Sigismund innledet imidlertid ikke forhandlinger med opprørerne i Praha og Tábor. I stedet sendte han en straffeekspedisjon fra Breslau mot husittene, som han så på som kjettere. Under Žižkas ledelse lyktes de med å beseire den kongelige hæren som ble sendt inn i landet. Det slaget stod på St. Vitus-høyden nær Praha 14. juli 1420.
Samme år begynte taborittene under ledelse av Žižka å bruke makt mot mer radikale grupper i taborittbevegelsen i nærheten av Tábor, så vel som mot katolikker som fortsatte ritualene. Dette førte til en utvisning av den radikale kjernen av taborittene (pikardene) rundt forkynneren Martin Húska fra Tábor av de lokale myndighetene (Jan Žižka, Nikolaus von Pelgrims, Jan z Jičína) og våren 1421 til de facto utryddelse av Húskas tilhengere i Tábors nabolandsbyer av Žižkas tropper. Tortur og henrettelse på bålet av Húska, som var populær i Tábor såvel som i Praha, ble overlatt av Žižka og kalixtinerne til den katolske erkebiskopen av Praha, Konrad von Vechta i Roudnice. Žižka betegnet tilhengerne av Húska systematisk som utuktige «adamitter» og «pikarder».
Også på våren 1421, 16. mars (palmesøndag), ble den katolske byen Chomutov tatt av Žižkas tropper. På hans ordre ble alle bortsett fra 30 av byens rundt 2 200 innbyggere massakrert – så mange som var nødvendige for å begrave resten.[10]
Han var et av medlemmene i stenderforsamlingen i Čáslav, som i 1421 avsatte kong Sigismund som konge av Böhmen og erklærte ham som en uønsket person. Žižka var medlem av den midlertidige regjeringen i Böhmen på tjue personer.
Under beleiringen av slottet Rabí nær Sušice mistet Žižka også sitt andre øye i 1421, men dette forhindret ham ikke i å lede de husittiske hærene. Etter å ha erobret borgen Kalich nær Litoměřice i 1421, lot han det bygge om, tok plass der og kalte seg fra da av Žižka fra Kalich. I slaget ved Kutná Hora desember 1421 slo 18 000 husitter under Žižkas ledelse 92 000 soldater sendt av kong Sigismund. I slaget ved Strauchův nær Hradec Králové 4. august 1423 mislyktes nok et forsøk fra mer moderate styrker i Böhmen å beseire Žižka. I slaget ved Malešov 7. juni 1424 beseiret han en felles hær fra den katolske adelen og de moderate husittene i Praha.
Under beleiringen av Přibyslav døde Žižka av en pestinfeksjon nær Žižkovo Pole. Et stort steinkors ble reist på stedet han døde. Žižka ble gravlagt i Peter og Paulus-kirken i Čáslav i 1424. Žižka var en farsfigur for sine tropper, og etter hans død kalte de seg selv sirotci (foreldreløse).[11]
