Jakob Sverdrup (1919–1997)
norsk historiker og journalist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jacob Sverdrup (født 30. november 1919 i Bergen[3], død 5. desember 1997) var en norsk historiker.
Jakob Sverdrup | |||
---|---|---|---|
Født | 30. nov. 1919[1][2]![]() | ||
Død | 5. des. 1997[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Journalist, historiker, oversetter, redaktør ![]() | ||
Far | Georg Johan Sverdrup | ||
Søsken | Erling Sverdrup | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Gamle Aker kirkegård[1] |
Han var sønn av professor i religionshistorie Georg Johan Sverdrup og var direktør ved Nobelinstituttet fra 1978 til 1989. Han ble cand.philol. i 1946 og begynte deretter som konsulent i Utenriksdepartementet. I 1949 ble han knyttet til Arbeiderbladet som London-korrespondent og fra 1952 som utenriksjournalist,[4] senere som utenriksredaktør. Han tok den filosofiske doktorgraden (dr.philos.) i 1974.[3]
Fra 1963[4] var han universitetslektor i historie ved Universitetet i Oslo, senere førsteamanuensis, til han begynte som direktør ved Nobelinstituttet i 1978. Han var, i tillegg til sin universitetsstilling, knyttet til Nobelinstituttet som konsulent fra 1968 til 1978.
Jakob Sverdrup skrev flere bøker og var aktiv som oversetter. Han var sammen med Edvard Bull og Arne Kokkvoll medredaktør for Arbeiderbevegelsens historie i Norge, som kom ut i 1985. Han skrev også 4. bind i Norsk utenrikspolitikks historie
Under andre verdenskrig var han i de norske polititroppene i Sverige.[4]
Til hans 70-årsdag ble det utgitt et festskrift til ham: Historiker og veileder – festskrift til Jakob Sverdrup av Trond Bergh og Helge Ø. Pharo (red.). (Tiden 1989) – 319 s. – ISBN 82-10-03243-7