Jahn Otto Johansen
norsk journalist og forfatter (1934–2018) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jahn Otto Johansen (født 3. mai 1934 i Porsgrunn, død 1. januar 2018[6]) var en norsk journalist, forfatter og mediepersonlighet.
Jahn Otto Johansen | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mai 1934[1][2][3] Porsgrunn | ||
Død | 1. jan. 2018[4] (83 år) | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent, professor, redaktør, biograf | ||
Embete | |||
Ektefelle | Siv Kirsten Krützen Anderson (1965–) | ||
Barn | Per Anders Johansen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[5] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Finlands løves orden
Cappelenprisen (1982) Fangenes Testamente (2014) Årets Ølhund (1988) Lytterprisen (1970) Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2014) | ||
Johansen ble kjent i norsk offentlighet på 1960-tallet som utenriksmedarbeider i Dagsrevyen, der han hadde Sovjetunionen og Øst-Europa som spesialområde. Han var NRKs korrespondent i Moskva 1975–77, Washington D.C. 1985–90 og Berlin 1995–2000, og var også NRKs viktigste utenrikskommentator under Gulfkrigen. Han var sjefredaktør i Dagbladet fra 1977 til 1984.
Johansen kom med sin første bok i 1962, og fikk totalt utgitt nærmere 80 bøker.[7] De fleste bøkene var tuftet på erfaringer han gjorde som NRK-reporter, og blant temaene Johansen skrev om var internasjonal politikk, reportasjebøker, reiseskildringer, beretninger fra livet som utenrikskorrespondent og bøker om jøder og sigøyneres situasjon i Europa.